Merking av fisk i Genbank for vill laks
1 Formål
Genbank for vill laksefisk har som formål å bevare arvemateriale fra truede stammer av laks, sjøørret og sjørøye i Norge. Det finnes både levende og frossen genbank, og Veterinærinstituttet har fått tildelt det faglige ansvaret for disse på oppdrag for Miljødirektoratet. Prosjektet ble startet i 1986 (frossen genbank) og 1990 (levende genbank) og det finnes i dag 5 anlegg for levende genbank med en total fiskebeholdning på inntil 40.000 individer og en biomasse på inntil 80 tonn. I tillegg har Veterinærinstituttet det faglige ansvaret for flere lokale støtteanlegg til genbankene, som benyttes ved innsamling og tilbakeføring av fiskemateriale. For å kunne holde kontroll på individene og deres genetiske opphav er det i likhet med avlskjernen i kommersielt oppdrett behov for å merke all fisk.
- Opphavsfisk til genbanken (F0) blir fanget i elva og oppbevares lokalt i kar fram til de er modne for stryking. Disse fiskene blir det tatt skjellprøver av som blir analysert for genetisk opphav. For å holde kontroll på identiteten til individene blir de samtidig med skjellprøvetaking merket med Floy-merke i rygg. Om opphavsfisk fanges som parr blir disse merket med PIT-tag fram til de er kjønnsmodne.
- Befruktet rogn fra opphavsfisken blir etter stryking tatt inn i et genbankanlegg for klekking og oppdrett av stamfisk (F1). Når fisken har nådd riktig størrelse blir de merket med PIT-tag. I noen tilfeller vil det være nødvendig å fettfinneklippe fisk før merking med PIT for å holde genetisk ulike familiegrupper atskilt, feks når fisken ikke er stor nok til å PIT-merkes før sammenslåing.
2 Skadevirkninger
Fisken vil bli bedøvet før merking. Ved Floy og PIT-merking vil fisken under bedøvelse bli utsatt for et nålestikk under huden for plassering av merke. Ved klipping av fettfinne vil det oppstå et sår i huden i etterkant. Det blir brukt anestesimiddel som også har analgestisk effekt (benzokain).
3 Forventet nytteverdi
Merkingen er helt nødvendig for å kunne skille på individer og knytte disse til genetikk og sykdomsdata. Genbank for vill laks et et viktig ledd i forvaltning og bevaring av truede, ville laksefiskbestander i Norge, og reetablering og styrking av truede villfiskstammer.
4 Antall dyr og art (per år)
Inntil 15170 Atlantisk laks
Inntil 13300 Sjøørret
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Ingen alternativer til individmerking i de fasene som her er omsøkt. Floy- eller PIT-merker benyttes for individgjenkjenning i respektive faser, avhengig av hva som i en hver fase er mest hensiktsmessig. Fettfinneklipping: De fleste genbankanleggene har nå kuttet ut dette ved å ha et høyt antall kar og kunne styre temperatur slik at ungfisken er stor nok til PIT-merkes direkte uten finneklipping. I enkelte tilfeller vil dette ikke kunne unngås foreløpig.
Reduction: Kun det antall individer nødvendig for å sikre den genetiske bredden i hver enkelt bestand blir merket i genbanken. Innsamling av villfanget stamfisk vil også foregå etter beregninger av et minimum antall individer som er nødvendig for å ivareta bestandens genetiske diversitet.
Refinement: Merking og håndtering av fisk vil kun bli utført av personer med opplæring fra ansatte i Veterinærinstituttet, etter prosedyrer og teknikker som er skriftlig beskrevet
Genbank for vill laksefisk har som formål å bevare arvemateriale fra truede stammer av laks, sjøørret og sjørøye i Norge. Det finnes både levende og frossen genbank, og Veterinærinstituttet har fått tildelt det faglige ansvaret for disse på oppdrag for Miljødirektoratet. Prosjektet ble startet i 1986 (frossen genbank) og 1990 (levende genbank) og det finnes i dag 5 anlegg for levende genbank med en total fiskebeholdning på inntil 40.000 individer og en biomasse på inntil 80 tonn. I tillegg har Veterinærinstituttet det faglige ansvaret for flere lokale støtteanlegg til genbankene, som benyttes ved innsamling og tilbakeføring av fiskemateriale. For å kunne holde kontroll på individene og deres genetiske opphav er det i likhet med avlskjernen i kommersielt oppdrett behov for å merke all fisk.
- Opphavsfisk til genbanken (F0) blir fanget i elva og oppbevares lokalt i kar fram til de er modne for stryking. Disse fiskene blir det tatt skjellprøver av som blir analysert for genetisk opphav. For å holde kontroll på identiteten til individene blir de samtidig med skjellprøvetaking merket med Floy-merke i rygg. Om opphavsfisk fanges som parr blir disse merket med PIT-tag fram til de er kjønnsmodne.
- Befruktet rogn fra opphavsfisken blir etter stryking tatt inn i et genbankanlegg for klekking og oppdrett av stamfisk (F1). Når fisken har nådd riktig størrelse blir de merket med PIT-tag. I noen tilfeller vil det være nødvendig å fettfinneklippe fisk før merking med PIT for å holde genetisk ulike familiegrupper atskilt, feks når fisken ikke er stor nok til å PIT-merkes før sammenslåing.
2 Skadevirkninger
Fisken vil bli bedøvet før merking. Ved Floy og PIT-merking vil fisken under bedøvelse bli utsatt for et nålestikk under huden for plassering av merke. Ved klipping av fettfinne vil det oppstå et sår i huden i etterkant. Det blir brukt anestesimiddel som også har analgestisk effekt (benzokain).
3 Forventet nytteverdi
Merkingen er helt nødvendig for å kunne skille på individer og knytte disse til genetikk og sykdomsdata. Genbank for vill laks et et viktig ledd i forvaltning og bevaring av truede, ville laksefiskbestander i Norge, og reetablering og styrking av truede villfiskstammer.
4 Antall dyr og art (per år)
Inntil 15170 Atlantisk laks
Inntil 13300 Sjøørret
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Ingen alternativer til individmerking i de fasene som her er omsøkt. Floy- eller PIT-merker benyttes for individgjenkjenning i respektive faser, avhengig av hva som i en hver fase er mest hensiktsmessig. Fettfinneklipping: De fleste genbankanleggene har nå kuttet ut dette ved å ha et høyt antall kar og kunne styre temperatur slik at ungfisken er stor nok til PIT-merkes direkte uten finneklipping. I enkelte tilfeller vil dette ikke kunne unngås foreløpig.
Reduction: Kun det antall individer nødvendig for å sikre den genetiske bredden i hver enkelt bestand blir merket i genbanken. Innsamling av villfanget stamfisk vil også foregå etter beregninger av et minimum antall individer som er nødvendig for å ivareta bestandens genetiske diversitet.
Refinement: Merking og håndtering av fisk vil kun bli utført av personer med opplæring fra ansatte i Veterinærinstituttet, etter prosedyrer og teknikker som er skriftlig beskrevet