Forbedret deteksjon av komplikasjoner ved livsstøttende behandling med ekstrakorporeal membranoksygenering (ECMO)
1 Formål
ECMO er en livsstøttende behandling som brukes ved kritisk hjerte- eller lungesvikt. Blodet føres ut av pasienten i en stor kanyle, gjennom en gassvekslingsenhet for å tilføre oksygen og fjerne CO2, og så pumpes blodet tilbake i pasienten. For at blodet ikke skal koagulere i kontakt med fremmedmaterialet i ECMO-kretsen må man antikoagulere pasienten. Denne avanserte behandlingen brukes på svært syke pasienter, og det er ikke uvanlig med komplikasjoner knyttet til antikoagulasjon (blodproppdannelse eller blødning) og problemer med å opprettholde blodvolumet, som igjen fører til dårligere prognose for pasienten.
Både for lite blodvolum, og blodproppdannelse i ECMO-kretsen gir større eller mindre vibrasjonsendringer i kretsen. Vi har erfaring med dette fra implanterbare hjertesirkulasjonspumper (LVAD). Vi vil etablere en dyremodell for å studere mønstre (og endring av disse) i hemodynamiske data fra dyret og data fra ECMO-kretsen. Målet er å bruke avansert signalbehandling til å oppdage endringer pga komplikasjoner før de fører til pasientskade eller økt risiko.
2 Skadevirkninger
Forsøkene gjennomføres som akuttforsøk i generell anestesi ved vårt senter der vi har lang erfaring med dyreforsøk i grisemodeller. Dyrene avlives etter beskrevet metode straks eksperimentene er ferdige for dagen.
3 Forventet nytteverdi
Forbedret deteksjon av ECMO-relaterte komplikasjoner vil kunne gi betydelig forbedring av prognosen når pasienter gjennomgår slik behandling. Det er forventet at dette fort vil kunne utprøves og implementeres i klinisk anvendelse av ECMO-behandling, og bidra til mer korrekt væskebehandling av disse pasientene, og gi tidlig varsel ved blodproppdannelse.
4 Antall dyr og art
Gris (NOROC), 10 stk
5 Hvordan etterleve 3R
Vi søker om pilotstudie for best å skaffe erfaring med hvilke intervensjoner som er nødvendige for å kunne få nyttig informasjon. På denne måten kan vi bedre bestemme hvor mange dyr som er nødvendige for selve studien. Vi vil ikke bruke flere pilotdyr enn høyst nødvendig, bl.a ved å gjennomgå alle erfaringer og resultater grundig etter hvert piloteksperiment for å vurdere nytten av flere piloter.
ECMO er en livsstøttende behandling som brukes ved kritisk hjerte- eller lungesvikt. Blodet føres ut av pasienten i en stor kanyle, gjennom en gassvekslingsenhet for å tilføre oksygen og fjerne CO2, og så pumpes blodet tilbake i pasienten. For at blodet ikke skal koagulere i kontakt med fremmedmaterialet i ECMO-kretsen må man antikoagulere pasienten. Denne avanserte behandlingen brukes på svært syke pasienter, og det er ikke uvanlig med komplikasjoner knyttet til antikoagulasjon (blodproppdannelse eller blødning) og problemer med å opprettholde blodvolumet, som igjen fører til dårligere prognose for pasienten.
Både for lite blodvolum, og blodproppdannelse i ECMO-kretsen gir større eller mindre vibrasjonsendringer i kretsen. Vi har erfaring med dette fra implanterbare hjertesirkulasjonspumper (LVAD). Vi vil etablere en dyremodell for å studere mønstre (og endring av disse) i hemodynamiske data fra dyret og data fra ECMO-kretsen. Målet er å bruke avansert signalbehandling til å oppdage endringer pga komplikasjoner før de fører til pasientskade eller økt risiko.
2 Skadevirkninger
Forsøkene gjennomføres som akuttforsøk i generell anestesi ved vårt senter der vi har lang erfaring med dyreforsøk i grisemodeller. Dyrene avlives etter beskrevet metode straks eksperimentene er ferdige for dagen.
3 Forventet nytteverdi
Forbedret deteksjon av ECMO-relaterte komplikasjoner vil kunne gi betydelig forbedring av prognosen når pasienter gjennomgår slik behandling. Det er forventet at dette fort vil kunne utprøves og implementeres i klinisk anvendelse av ECMO-behandling, og bidra til mer korrekt væskebehandling av disse pasientene, og gi tidlig varsel ved blodproppdannelse.
4 Antall dyr og art
Gris (NOROC), 10 stk
5 Hvordan etterleve 3R
Vi søker om pilotstudie for best å skaffe erfaring med hvilke intervensjoner som er nødvendige for å kunne få nyttig informasjon. På denne måten kan vi bedre bestemme hvor mange dyr som er nødvendige for selve studien. Vi vil ikke bruke flere pilotdyr enn høyst nødvendig, bl.a ved å gjennomgå alle erfaringer og resultater grundig etter hvert piloteksperiment for å vurdere nytten av flere piloter.