URBANE KRYKKJER 2020-2021

Krykkje-bestandene langs norskekysten har gått tilbake med ca 75% de siste tiårene, og arten er sterkt truet. Samtidig hekker flere krykkjer på menneskeskapte strukturer og bygninger i byer og nært mennesker. Å øke forståelsen for hvorfor krykkjer blir mer urbane er viktig for å kunne avdekke nye trusler og kunne bevare denne arten inn i framtiden. Økt predasjon og klimaendringer, enten gjennom forverring av værforhold eller ved endring i næringsforhold, kan være årsakene. I dette studiet tester vi disse hypotesene. Krykkjer som lever i urbane områder kommer ofte i konflikt med menneskelige interesser og utsettes for nye trusler. Prosjektet er tverrfaglig studerer i tillegg det samfunnsfaglige aspektet ved å øke vår kunnskap om sameksistensen av en truet sjøfugl og mennesker. Denne kunnskapen kan bidra til løsninger som er viktige i forvaltningen av en utsatt art som krykkja. Vi vil studere de urbane krykkjene som hekker på bygninger i sentrum av Tromsø og Vardø, og avdekke levevis, diett og beiteadferd både i og utenfor hekkesesongen for å teste om urbane krykkjer har endret levevis sammenlignet med krykkjer i fuglefjell. Dette vil gi svar på om nøkkelen til artens overlevelse finnes i økt urbanisering, noe som er svært viktig for videre forvaltning av arten. Vi søker om fangst og merking av totalt 200 individer i to år. Inntil 10 krykkjer i Tromsø sentrum og inntil 20 krykkjer i Vardø by vil få påmontert lysloggere i 2020, for å følge individene og kartlegge leveområder utenom hekkesesongen. Videre vil inntil 20 individer (fordelt på Tromsø og Vardø) i 2020 få påmontert GPS-loggere for å studere beiteadferd og habitatbruk i hekketiden. Lysloggere er små og veier kun 1, 8 g og festes på en ring på fuglefoten. Posisjons-data lastes ned når loggerene tas av ved gjenfangst av fuglene året etter påsetting (2021) eller seinere. GPS-loggerne planlagt brukt veier rundt 8-12 gram, og vil kun være på fuglene få dager før de tas av ved gjenfangst. I tillegg vil det samles inn enkle blod- og fjærprøver som vil gi informasjon om kjønn og diett (stabile isotoper). Inntil 140 individer (2020/2021) vil også bli ringmerket med en individuell farge-kodering, slik at vi kan studere forflytning innad i byene og få data på skjebnen og trusler til individuelle krykkjer. Fangst vil bli foretatt vha riktig og skånsom fangstemtode (fiskestang med snareløkke i enden) og av personell med lang erfaring med denne type fangst og arbeid med sjøfugl. Det forventes ingen skade på fuglene under fangsten og dyrevelferd har høyt fokus. Belastningen anses som moderat og i hovedsak gjennom innfanging og håndtering av fuglen. Belastning av lysloggere har ikke vært vist tidligere, men GPS logger kan gi moderat belastning men av kort varighet (dager). Det forventes ingen langtidsvirkninger for individene. På nåværende tidspunkt er dette den eneste måten å skaffe kunnskap om de urbane krykkjenes levemåte og å følge individenes adferd til havs. Dette er viktig kunnskap for å kunne redde en art som trues av utrydning. Studien kan ikke erstattes med alternative studier i lab eller uten dyr.