Måling av metangass fra drøvtyggere på beite
Formål: Vi søker herved om generell godkjenning i 4 år for forsøk med måling av metangassutslipp fra drøvtyggere på beite.
Forventet nytteverdi: Drøvtyggere er identifisert som den største enkeltkilden til antropogent metangassutslipp. Metan er i hovedsak et resultat av fermenteringen av fôret i vomma. Målinger av metangassutslipp avhenger av fôrgrunnlaget og det er derfor ikke mulig å overføre resultater direkte mellom ulike land eller kontinenter. Konkrete målinger av klimagassutslipp fra drøvtyggere på beiter med ulike plantesammensetninger vil være svært nyttig for beregning av dagens utslippsnivå i Norge samt for å finne effektive tiltak for å redusere klimagassutslippene fra landbruket i Norge.
Målinger av metangass fra drøvtyggere på beite kan gjøres ved bruk av SF6-metoden (vedlegg 1) eller ved hjelp av en GreenFeed (kraftfôrstasjon med måleapparater) (vedlegg 2-3).
Evt. Skadevirkninger: I SF6-metoden settes en grime med oppsamlingsbeholder på dyret. Slanger plassert over nesen på dyret fanger opp luften som pustes ut og trekkes inn i beholderen som er under vakuum. Ved hjelp av SF6-metoden kan dyra beite fritt og belastningen på dyra er lett. Forskerne ved NIBIO har gjennom flere år bygd opp kunnskap om SF6 metoden ved å delta på Workshops, konferanser og kurs i bl.a. Agriculture Victoria, Ellinbank Australia og ved INRA Clermount-Ferrand i Frankrike. SF6 utstyret ble utviklet etter mal fra Irland og det ble videreutviklet og godkjent for forsøk også i resten av verden. Dette utstyret er kopiert og tilpasset ved NIBIO Tjøtta. Vi har fått mye hjelp og har hatt et lengre besøk av Richard Williams fra Ellinbank Australia som har lang fartstid med forskning ved hjelp av SF6 metoden. Dette gjør at vi er trygge på at eventuelle skadevirkninger på dyra er minimale. Vi har gode rutiner for bytting av vakuum beholdere og ettersyn av utstyret så lenge feltforsøk pågår.
En Green Feed metangassmåler (vedlegg 2-3) er egentlig en litt avansert kraftfôrstasjon. Ved hjelp av RFID antenner gjenkjenner den enkeltindivider som kommer for å spise kraftfôr og mens dyret har nesen nede i fôrtrauet måles metangass og CO2 fra utåndingslufta og lagres i en database. Dyret må læres å bruke maskinen på lik linje som en annen kraftfôrstasjon men den involverer ikke noen bakport som fikserer eller holder fast dyret under måling.
Forskernes generelle kompetanse på klimagassmålinger fra drøvtyggere er stor, og vi deltar i store internasjonale nettverk noe som også sikrer kvaliteten på våre forsøk og reduserer risiko. Vibeke er medlem av en int. workgroup SF6 ledet av Texas Tech University og University of Florida. Hun er også medlem av Livestock Research group i Global Research Alliance.
Antall dyr og art: Inntil 30 sau og 50 storfe. Inntil 10 tamrein.
Hvordan etterleve 3R: Ingen dyr blir belastet i særlig grad. Vi benytter ikke flere dyr enn det som er nødvendig for å få stor nok statistisk power til å beskrive og kontrollere individuell variasjon. Vi gjenbruker dyr i så stor grad som mulig og ingen dyr avlives i forsøk. Belastningen er svært lett.
Forventet nytteverdi: Drøvtyggere er identifisert som den største enkeltkilden til antropogent metangassutslipp. Metan er i hovedsak et resultat av fermenteringen av fôret i vomma. Målinger av metangassutslipp avhenger av fôrgrunnlaget og det er derfor ikke mulig å overføre resultater direkte mellom ulike land eller kontinenter. Konkrete målinger av klimagassutslipp fra drøvtyggere på beiter med ulike plantesammensetninger vil være svært nyttig for beregning av dagens utslippsnivå i Norge samt for å finne effektive tiltak for å redusere klimagassutslippene fra landbruket i Norge.
Målinger av metangass fra drøvtyggere på beite kan gjøres ved bruk av SF6-metoden (vedlegg 1) eller ved hjelp av en GreenFeed (kraftfôrstasjon med måleapparater) (vedlegg 2-3).
Evt. Skadevirkninger: I SF6-metoden settes en grime med oppsamlingsbeholder på dyret. Slanger plassert over nesen på dyret fanger opp luften som pustes ut og trekkes inn i beholderen som er under vakuum. Ved hjelp av SF6-metoden kan dyra beite fritt og belastningen på dyra er lett. Forskerne ved NIBIO har gjennom flere år bygd opp kunnskap om SF6 metoden ved å delta på Workshops, konferanser og kurs i bl.a. Agriculture Victoria, Ellinbank Australia og ved INRA Clermount-Ferrand i Frankrike. SF6 utstyret ble utviklet etter mal fra Irland og det ble videreutviklet og godkjent for forsøk også i resten av verden. Dette utstyret er kopiert og tilpasset ved NIBIO Tjøtta. Vi har fått mye hjelp og har hatt et lengre besøk av Richard Williams fra Ellinbank Australia som har lang fartstid med forskning ved hjelp av SF6 metoden. Dette gjør at vi er trygge på at eventuelle skadevirkninger på dyra er minimale. Vi har gode rutiner for bytting av vakuum beholdere og ettersyn av utstyret så lenge feltforsøk pågår.
En Green Feed metangassmåler (vedlegg 2-3) er egentlig en litt avansert kraftfôrstasjon. Ved hjelp av RFID antenner gjenkjenner den enkeltindivider som kommer for å spise kraftfôr og mens dyret har nesen nede i fôrtrauet måles metangass og CO2 fra utåndingslufta og lagres i en database. Dyret må læres å bruke maskinen på lik linje som en annen kraftfôrstasjon men den involverer ikke noen bakport som fikserer eller holder fast dyret under måling.
Forskernes generelle kompetanse på klimagassmålinger fra drøvtyggere er stor, og vi deltar i store internasjonale nettverk noe som også sikrer kvaliteten på våre forsøk og reduserer risiko. Vibeke er medlem av en int. workgroup SF6 ledet av Texas Tech University og University of Florida. Hun er også medlem av Livestock Research group i Global Research Alliance.
Antall dyr og art: Inntil 30 sau og 50 storfe. Inntil 10 tamrein.
Hvordan etterleve 3R: Ingen dyr blir belastet i særlig grad. Vi benytter ikke flere dyr enn det som er nødvendig for å få stor nok statistisk power til å beskrive og kontrollere individuell variasjon. Vi gjenbruker dyr i så stor grad som mulig og ingen dyr avlives i forsøk. Belastningen er svært lett.