Effekt av hydrogenperoksid, kombinasjon av azametiphos og deltametrin på krepsdyr
På grunn av covid har våre laboratorieundersøkelser blitt utsatt og vi ser at det er nødvendig med en forlengelse til 31.12.2024.
Lusemidler gitt i bad omfatter flere ulike pesticider, og i 2022 fikk Ectonsan med virkestoffet imidakloprid markedsføringstillatelse. Effektstudier på mange av disse bademidlene er lite studert, særlig imidakloprid. Vi ønsker å studere effekten av én eksponering, men i tillegg om effekten forsterkes ved flergangseksponering for å simulere en reell avlusningsprosess. Forbruket av lusemidler i Norge har gått ned, men er fremdeles høyt. Formålet med studiet er å øke kunnskapen om effekten av avlusningsmidler på ulike arter av fisk og krepsdyr. Effekter på tidlige livsfaser er lite studert og vi ønsker derfor å fokusere også på dette siden egg og larver av fisk og krepsdyr finnes naturlig i planktonfraksjon fra mai til august, og vil dermed potensielt kunne bli påvirket i denne perioden.
Dette er en studie hvor den forventede skadevirkningen er dødelighet som endepunkt, da dette definerer metoden for LC50 (dødelig dose for 50% av dyrene) og NOEC beregninger. LC50 og NOEC verdier er den forventede vitenskapelige nytteverdien. Dyrene vil bli overvåket kontinuerlig under forsøkene. I tillegg vil vi utvide til også å omfatte ikke-dødelige effekter som paralyse, oksidativ stress og endringer i generell atferd. Disse data er avgjørende for å gjennomføre risikovurderinger av miljøpåvirkninger av lusemidler. Risikorapporten er en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet og er utarbeidet i dialog med Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og med innspill fra Miljødirektoratet og andre etater/forskningsinstitutter.
Forsøksdyrene plasseres i 1-2 liters begerglass, maks 10 individer per enhet og eksponeres for ulike konsentrasjoner av hydrogenperoksid, azametifos, deltametrin, imidakloprid og eventuelt kombinasjon i 1 time, etterfulgt av en observasjonsperiode på minimum 24 timer. Eksponeringsperioden kan utvides for å studere «time-to-event». Observasjonsperioden kan også utvides da vi har observert en forsinket effekt utover 24 timer hos f.eks. sukkertare og polychaeter og kan også gjelder arter som er søknadspliktige. Til hver dose (inkludert kontroll) benyttes 3-4 replikater. Basert på dødelighet/ikke dødelighet beregnes LC50 og NOEC verdier for de ulike arter for de ulike medikamentene og hvor lang eksponeringstid som gir 50% dødelighet ved de ulike konsentrasjonene (time-to-event). Forsøksdyrene vil bli gitt fôr å oppnå ønsket utviklingsstadium. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre atferdsstudier, for eksempel fluktrespons. Antall individer av hver art som skal benyttes per medikament vil være ca 500 for både toksisitet og ikke-dødelige effektstudier. Ved beregning av LC50 og NOEC verdier er bruk av levende dyr nødvendig og mortalitet et uunngåelig faktum. Ved beregning av antall individer har vi tatt hensyn til at antallet skal være så lavt som mulig, men samtidig må resultatene være statistisk holdbare. Forsøkene vil starte med laveste eksponeringsdose og dersom for eksempel dose 4 gir 100% dødelighet vil ikke de høyere dosene bli testet.
Lusemidler gitt i bad omfatter flere ulike pesticider, og i 2022 fikk Ectonsan med virkestoffet imidakloprid markedsføringstillatelse. Effektstudier på mange av disse bademidlene er lite studert, særlig imidakloprid. Vi ønsker å studere effekten av én eksponering, men i tillegg om effekten forsterkes ved flergangseksponering for å simulere en reell avlusningsprosess. Forbruket av lusemidler i Norge har gått ned, men er fremdeles høyt. Formålet med studiet er å øke kunnskapen om effekten av avlusningsmidler på ulike arter av fisk og krepsdyr. Effekter på tidlige livsfaser er lite studert og vi ønsker derfor å fokusere også på dette siden egg og larver av fisk og krepsdyr finnes naturlig i planktonfraksjon fra mai til august, og vil dermed potensielt kunne bli påvirket i denne perioden.
Dette er en studie hvor den forventede skadevirkningen er dødelighet som endepunkt, da dette definerer metoden for LC50 (dødelig dose for 50% av dyrene) og NOEC beregninger. LC50 og NOEC verdier er den forventede vitenskapelige nytteverdien. Dyrene vil bli overvåket kontinuerlig under forsøkene. I tillegg vil vi utvide til også å omfatte ikke-dødelige effekter som paralyse, oksidativ stress og endringer i generell atferd. Disse data er avgjørende for å gjennomføre risikovurderinger av miljøpåvirkninger av lusemidler. Risikorapporten er en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet og er utarbeidet i dialog med Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og med innspill fra Miljødirektoratet og andre etater/forskningsinstitutter.
Forsøksdyrene plasseres i 1-2 liters begerglass, maks 10 individer per enhet og eksponeres for ulike konsentrasjoner av hydrogenperoksid, azametifos, deltametrin, imidakloprid og eventuelt kombinasjon i 1 time, etterfulgt av en observasjonsperiode på minimum 24 timer. Eksponeringsperioden kan utvides for å studere «time-to-event». Observasjonsperioden kan også utvides da vi har observert en forsinket effekt utover 24 timer hos f.eks. sukkertare og polychaeter og kan også gjelder arter som er søknadspliktige. Til hver dose (inkludert kontroll) benyttes 3-4 replikater. Basert på dødelighet/ikke dødelighet beregnes LC50 og NOEC verdier for de ulike arter for de ulike medikamentene og hvor lang eksponeringstid som gir 50% dødelighet ved de ulike konsentrasjonene (time-to-event). Forsøksdyrene vil bli gitt fôr å oppnå ønsket utviklingsstadium. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre atferdsstudier, for eksempel fluktrespons. Antall individer av hver art som skal benyttes per medikament vil være ca 500 for både toksisitet og ikke-dødelige effektstudier. Ved beregning av LC50 og NOEC verdier er bruk av levende dyr nødvendig og mortalitet et uunngåelig faktum. Ved beregning av antall individer har vi tatt hensyn til at antallet skal være så lavt som mulig, men samtidig må resultatene være statistisk holdbare. Forsøkene vil starte med laveste eksponeringsdose og dersom for eksempel dose 4 gir 100% dødelighet vil ikke de høyere dosene bli testet.
Begrunnelse for etterevalueringen
Betydelig belastende
Etterevaluering
Formålet var å øke kunnskapen om effekten av avlusningsmidler på ulike arter av fisk og krepsdyr. På grunn av covid og delvis restriksjoner på innførsel av villfangede dyr på forskninstasjonen Austevoll har vi i denne perioden fått gjennomført veldigt få studier. De to studiene som ble gjennomført var på europeisk hummer og stripestrandreke. De ble eksponert for azametifos. Vi har fått gode data på repetitiv eksponering og subletale effekter, og har bestemt time-to-event. I LC50-studiene var formålet å finne de konsentrasjonene som gir 50% dødelighet. For sub-lethale effekter på hummer ble det ikke funnet signifikante endringer i acetylkolinesteraseaktivitet, eller økt lipid peroksidasjon.
I LC50 studier er død endepunktet og siden dyrene ble eksponert for potensielt dødelige konsentrasjoner av azametifos er død vurdert som en stor belastning. Dette er rapport for 2020 Europeisk hummer og 2021 for stripestrandreke
Når man kjører LC50 eksperimenter er dødelighet endepunktet.
I LC50 studier er død endepunktet og siden dyrene ble eksponert for potensielt dødelige konsentrasjoner av azametifos er død vurdert som en stor belastning. Dette er rapport for 2020 Europeisk hummer og 2021 for stripestrandreke
Når man kjører LC50 eksperimenter er dødelighet endepunktet.