Effekter av gjentatt smitte med lakselus
Myndighetene har bestemt at produksjonen av laksefisk i Norge skal styres ut i fra miljøhensyn (Meld. St. 16 (2015-2016)), Som indikator på miljøeffekt er effekten av lakselus som slippes fra norske oppdrettsanlegg valgt. Effekten er dødelighet på den anadrome delen av vill laks, sjøørret og sjørøye.
Lakselus skader vertsfisken, men i hvilken grad variere med art og med antall lus de er smittet med. I forsøkene vil infeksjonen holdes så lav at det ikke forventes dødelighet på fisken, men effekter på immunforsvar, fysiologi, appetitt, vekst, energistatus og påvirkning av kjønnsmodning er mulig. Forsøkene vurderes derfor som moderat belastende.
Forsøkene skal kartlegge hvordan gjentatt smitte av lakselus påvirker fiskens immunologiske respons, fysiologi, vekst og kjønnsmodning. Forsøkene vil omfatte laks, ørret og røye. I naturen vil laksefisk kunne oppleve store påslag over en kort tidsperiode da lusen er flekkvis fordelt i sjøen. Men ofte vil fisken også oppleve en jevn smitte over tid. I disse forsøkene vil vi undersøke om fisken opparbeider seg ett forsvar mot lus slik at gjentatt smitte har mindre effekt. Dette vil være viktig å ha kjennskap til da begge ørret og røye responderer på lusesmitte ved å trekke tilbake til fersk eller brakkvann, og kan da vandre ut igjen senere i sesongen. Seneffekter av lakselus er antatt, men i liten grad dokumentert. Det vil derfor undersøkes om lav vedvarende lusesinfeksjon vil ha langtidseffekter på vekst, energistatus og kjønnsmodning.
I forsøkene tas prøver som vil gi informasjon om immunologiske og fysiologisk effekter samt biologiske langtidseffekter. Vi trenger derfor tilstrekkelig antall og for å få sikker dokumentasjon. Det søkes derfor om å bruke 800 ørret, 912 røye og 900 laks, alle førstegenerasjons oppdrettsfisk. Det finnes ingen alternative metoder, men dataene fra forsøkene vil kunne brukes inn i en eventuell modell for å kunne beregne effekter av lusesmitte.
Lakselus skader vertsfisken, men i hvilken grad variere med art og med antall lus de er smittet med. I forsøkene vil infeksjonen holdes så lav at det ikke forventes dødelighet på fisken, men effekter på immunforsvar, fysiologi, appetitt, vekst, energistatus og påvirkning av kjønnsmodning er mulig. Forsøkene vurderes derfor som moderat belastende.
Forsøkene skal kartlegge hvordan gjentatt smitte av lakselus påvirker fiskens immunologiske respons, fysiologi, vekst og kjønnsmodning. Forsøkene vil omfatte laks, ørret og røye. I naturen vil laksefisk kunne oppleve store påslag over en kort tidsperiode da lusen er flekkvis fordelt i sjøen. Men ofte vil fisken også oppleve en jevn smitte over tid. I disse forsøkene vil vi undersøke om fisken opparbeider seg ett forsvar mot lus slik at gjentatt smitte har mindre effekt. Dette vil være viktig å ha kjennskap til da begge ørret og røye responderer på lusesmitte ved å trekke tilbake til fersk eller brakkvann, og kan da vandre ut igjen senere i sesongen. Seneffekter av lakselus er antatt, men i liten grad dokumentert. Det vil derfor undersøkes om lav vedvarende lusesinfeksjon vil ha langtidseffekter på vekst, energistatus og kjønnsmodning.
I forsøkene tas prøver som vil gi informasjon om immunologiske og fysiologisk effekter samt biologiske langtidseffekter. Vi trenger derfor tilstrekkelig antall og for å få sikker dokumentasjon. Det søkes derfor om å bruke 800 ørret, 912 røye og 900 laks, alle førstegenerasjons oppdrettsfisk. Det finnes ingen alternative metoder, men dataene fra forsøkene vil kunne brukes inn i en eventuell modell for å kunne beregne effekter av lusesmitte.