Automatisert radiotelemetri av trekkfugler. (copy)
Radiotelemetri ved små radiosendere (nanotags) for feste på små spurvefugler er utviklet av Lotek Inc. (http://www.lotek.com/vhf-radio-coded-transmitters.htm). Radiosenderen festes til fuglens rygg, og har en tynn antenne som stikker delvis ut bak fuglens stjert. Hver radiosender er individuelt kodet og fanges opp av stasjonære Lotek eller Sensor Gnome radiomottagere (https://sensorgnome.org/ Automated_VHF_Telemetry) med en rekkevidde (diameter) på ca. 40 km. Med et stasjonært nettverk av mottagere kan trekkfuglers atferd følges individuelt i unik detalj, over store avstander og over lang tid. I gjennomførte og pågående studier har teknikken gitt banebrytende ny kunnskap om vandringsmønster og økologi hos fugler og flaggermus.
Den aktuelle radiotelemetrien har vært i omfattende bruk i Canada, USA og i deler av Mellom-Amerika, og et betydelig nettverk av radiomottagere er bygget opp. Administreringen av radiotelemetriprosjekter i Nord- og Mellom Amerika utføres med åpen datatilgang av Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada (http://www.birdscanada.org/research/motus/). Motus har også bistått med etablering av teknikken ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2009, og i Tyskland siden 2015. Vitenskapsmiljøer i en rekke europeiske land har nå tatt systemet i bruk. Det ble avholdt et fellesmøte under tittelen «Automated radio telemetry Europe» ved Universitetet i Lund i Sverige i 2016 der representanter fra feltstasjoner og forskningsinstitusjoner i en rekke Europeiske land deltok. Et europeisk nettverk for automatisert radiotelemetri av fugler og flaggermus, samt en styringsgruppe for dette, ble etablert. Det europeiske nettverk ble vedtatt å være basert på Lotek radio nanotags, være tilknyttet Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada samt å anvende Sensor Gnome mottakere. En felles radiofrekvens på 150,100 MHz for land i Europa ble valgt.
I Norge ble det i 2016 etablert en prosjektgruppe «Radiotelemetri av spurvefugler i Norge» for gjennomføring av automatiserte radiotelemetristudier av trekkfugler med utstyr fra Lotek, Biotrack Ltd. Prosjektgruppen omfatter fuglestasjonene Akerøya, Jomfruland, Lista, Mølen og Store Færder samt Universitetet i Oslo (Biologisk Stasjon Drøbak). Leder av prosjektgruppen (Terje Axelsen) er i tillegg representant i styringsgruppen for utvikling av et europeisk radiotelemetrinettverk.
Den norske prosjektgruppen fikk tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tillatelse nr. 16177) til bruk av frekvensen 150,100 MHz i VHF-båndet til radiotelemetriprosjekt på fugler.
Mattilsynet innvilget i 2016 (Ref. 1030711) for 2017-2018 en søknad (FOTS id 8748) fra prosjektgruppen om en oppstart og utprøving av radiotelemetriteknikken i Norge. I prosjektet ble radiosendermottagere og utstyr montert, og totalt 11 fugler påsatt radiosendere (trepiplerke 5, rødstrupe 2, nattergal 1, blåstrupe 2 og bjørkefink 1). Dette ble rapportert til Mattilsynet den 01.03.2019. Radiosenderne ble påsatt fuglene i løpet av et to dagers opplæringskurs i montering av radiosendere på småfugl med fagekspertise fra Sverige og Danmark. Representanter fra fuglestasjonene som inngår i prosjektet, fikk gjennom kurset nøye opplæring og praktisk erfaring med påsetting av sendere. Under kurset ble fuglene med radiosendere registrert via radiomottagere, og rekkevidden, retningsfølsomheten samt signal/støyforhold til radiomottagerne ble undersøkt.
I 2020 startet radiotelemetriprosjektet et samarbeid med og deltagelse i det første ICARUS-prosjektet i Europa på arten svarttrost. Formålet er å gjøre erfaringer med dette nye satelittbaserte (ISS) systemet slik at denne teknologien kan evalueres mot de bakkebaserte og mer tradisjonelle radiotelemetriteknikkene.
Den aktuelle radiotelemetrien har vært i omfattende bruk i Canada, USA og i deler av Mellom-Amerika, og et betydelig nettverk av radiomottagere er bygget opp. Administreringen av radiotelemetriprosjekter i Nord- og Mellom Amerika utføres med åpen datatilgang av Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada (http://www.birdscanada.org/research/motus/). Motus har også bistått med etablering av teknikken ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2009, og i Tyskland siden 2015. Vitenskapsmiljøer i en rekke europeiske land har nå tatt systemet i bruk. Det ble avholdt et fellesmøte under tittelen «Automated radio telemetry Europe» ved Universitetet i Lund i Sverige i 2016 der representanter fra feltstasjoner og forskningsinstitusjoner i en rekke Europeiske land deltok. Et europeisk nettverk for automatisert radiotelemetri av fugler og flaggermus, samt en styringsgruppe for dette, ble etablert. Det europeiske nettverk ble vedtatt å være basert på Lotek radio nanotags, være tilknyttet Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada samt å anvende Sensor Gnome mottakere. En felles radiofrekvens på 150,100 MHz for land i Europa ble valgt.
I Norge ble det i 2016 etablert en prosjektgruppe «Radiotelemetri av spurvefugler i Norge» for gjennomføring av automatiserte radiotelemetristudier av trekkfugler med utstyr fra Lotek, Biotrack Ltd. Prosjektgruppen omfatter fuglestasjonene Akerøya, Jomfruland, Lista, Mølen og Store Færder samt Universitetet i Oslo (Biologisk Stasjon Drøbak). Leder av prosjektgruppen (Terje Axelsen) er i tillegg representant i styringsgruppen for utvikling av et europeisk radiotelemetrinettverk.
Den norske prosjektgruppen fikk tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tillatelse nr. 16177) til bruk av frekvensen 150,100 MHz i VHF-båndet til radiotelemetriprosjekt på fugler.
Mattilsynet innvilget i 2016 (Ref. 1030711) for 2017-2018 en søknad (FOTS id 8748) fra prosjektgruppen om en oppstart og utprøving av radiotelemetriteknikken i Norge. I prosjektet ble radiosendermottagere og utstyr montert, og totalt 11 fugler påsatt radiosendere (trepiplerke 5, rødstrupe 2, nattergal 1, blåstrupe 2 og bjørkefink 1). Dette ble rapportert til Mattilsynet den 01.03.2019. Radiosenderne ble påsatt fuglene i løpet av et to dagers opplæringskurs i montering av radiosendere på småfugl med fagekspertise fra Sverige og Danmark. Representanter fra fuglestasjonene som inngår i prosjektet, fikk gjennom kurset nøye opplæring og praktisk erfaring med påsetting av sendere. Under kurset ble fuglene med radiosendere registrert via radiomottagere, og rekkevidden, retningsfølsomheten samt signal/støyforhold til radiomottagerne ble undersøkt.
I 2020 startet radiotelemetriprosjektet et samarbeid med og deltagelse i det første ICARUS-prosjektet i Europa på arten svarttrost. Formålet er å gjøre erfaringer med dette nye satelittbaserte (ISS) systemet slik at denne teknologien kan evalueres mot de bakkebaserte og mer tradisjonelle radiotelemetriteknikkene.