Merking av makrellstørje i forbindelse sports- og rekreasjonsfiske etter makrellstørje

Bestanden til makrellstørjen har vokst betydelig de siste årene, og arten har et enormt økonomisk potensiale for norske fiskerier. Norge har begynt å fiske kommersielt etter arten de siste årene, men siden arten har vært fraværende i mange år, er det lite kunnskap om størjens økologi og utbredelse i Nordiske farvann. Dette er viktig informasjon for en framtidig bærekraftig forvaltning og kvotefastsettelse. Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at det i 2019 kan gis tillatelse til fire sports- og rekreasjonsfiskelag i stangfisket etter makrellstørje. Gjennom en søknadsprosess har Fiskeridirektoratet rekruttert egnete stangfiskere for å sikre vellykket fangst og høy overlevelse. Fiskelagene har en teamleder som alltid er ombord. Denne teamlederen har bekreftet å ha erfaring med innhaling, håndtering og utslipp av fisk over 100 kg. Ved sports- og rekreasjonsfiske etter makrellstørje skal fiskelagene merke levende og levedyktig makrellstørje med spagettimerke før den slippes (jf. §45 i 18-02 Recommendation by ICCAT establishing a multi-annual management plan for bluefin tuna in the Eastern Atlantic and the Mediterranean Sea og §11 J-60-2019: Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2019). Teamlederne får teoretisk opplæring i forhold til merking og humane endepunkter før fisket starter. Dataene inngår i et stort Atlantisk merkeprosjekt som ledes av ICCAT-GBYP (https://www.iccat.int/GBYP/en/tagging.asp) for å studere størjens vandringsmønster, økologi og utbredelse. Gjenfanget fisk vil dermed bli rapportert til ICCAT-GBYP. I tillegg skal det tas en biopsiprøve (finneklipp) hvis praktisk mulig for å identifisere opprinnelsen til fisken. Det er avsatt en kvote på ett tonn til død og døende makrellstørje i forbindelse med merk- og slippfisket. Når denne kvoten er estimert oppfisket vil fisket bli stoppet. Studier har likevel vist at overlevelsen er veldig høy på stangfisket størje når disse fanges med tilpasset utstyr og av erfarne stangfiskere. Det søkes derfor om merking av 400 makrellstørjer som tilsvarer 100 makrellstørjer per fiskelag. For å oppnå de ønskete resultater kreves det merking av villfanget størje. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på størjene siden merking av makrellstørje med spaghetti-merke og finneklipping er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken.