FBA Kongekrabber-individmerking
Kongekrabber er en stadig viktigere ressurs for Norge og med en ekspanderende utbredelse ser vi en økt interesse for krabbefiske. Fisket er sesongbetont, og krabbene er av best kvalitet etter sommeren og før neste skallskifte på våren. Fisket av kongekrabber er i dag delt. Kvotefiske øst for Nordkapp og desimeringsfiske (fri fiske) i resten av utbredelsesområdet. Dette innebærer at alle krabber som fanges i desimeringssone skal leveres til mottak uansett kjønn og størrelse. Det er dermed store deler av fangsten som ikke har noen merverdi for fiskerne, og svært begrenset verdi for mottaksanlegg. Det brukes til tider mye ressurser på å håndtere hunn og undermålskrabber og det er denne uutnyttede ressursen vi ønsker å studere nærmere, for å finne en mulig verdiskapning i fangstbasert akvakultur. I dette prosjekt ser vi på mulighetene til forbedring av kvalitet på krabber med lav kjøttfylde og utnyttelse av fangsten fra desimeringsfiske, spesielt undermålskrabber.
Vi ønsker å se på hold av 360 stk 300-1500 grams juvenile kongekrabber (Paralithodes camtschaticus) under forskjellige temperaturforhold og fôringsregimer for å undersøke hvilke forhold som skal til for å I) kunne drive med fangstbasert oppdrett av kongekrabbe og II) se om det er mulig å fremskynde skallskifte og øke tilveksthastigheten med å manipulere miljøbetingelsene. For å kunne følge opp krabbene individuelt og dermed få mer pålitelige resultater må krabbene merkes med et merke de ikke mister ved skallskifte og som ikke påvirker krabben negativt. PIT-tag merking har vist seg å være en fungerende metode og skånsom for krabben. Bevaringsgraden av PIT-merker har i forsøk vært 100% og ingen dødelighet eller redusert vitalitet har blitt koblet til merking. Krabbenes velferd blir regelmessig fulgt opp med vitalitetsindex og skaderegistrering. For å kunne forutse nærmende skallskifte ønsker vi å ta hemolymfprøver på ca 0,2 ml fra krabber av interesse og avlese en såkalt Brix-verdi. Å forutse skallskifte er avgjørende for å tilrettelegge for og motarbeide dødelighet koblet til skallskifte. Antall dyr i forsøket er redusert gjennom å bruke mindre kar for å oppnå samme tetthet av krabber som blir brukt av kommersielle bedrifter.
Vi ønsker å se på hold av 360 stk 300-1500 grams juvenile kongekrabber (Paralithodes camtschaticus) under forskjellige temperaturforhold og fôringsregimer for å undersøke hvilke forhold som skal til for å I) kunne drive med fangstbasert oppdrett av kongekrabbe og II) se om det er mulig å fremskynde skallskifte og øke tilveksthastigheten med å manipulere miljøbetingelsene. For å kunne følge opp krabbene individuelt og dermed få mer pålitelige resultater må krabbene merkes med et merke de ikke mister ved skallskifte og som ikke påvirker krabben negativt. PIT-tag merking har vist seg å være en fungerende metode og skånsom for krabben. Bevaringsgraden av PIT-merker har i forsøk vært 100% og ingen dødelighet eller redusert vitalitet har blitt koblet til merking. Krabbenes velferd blir regelmessig fulgt opp med vitalitetsindex og skaderegistrering. For å kunne forutse nærmende skallskifte ønsker vi å ta hemolymfprøver på ca 0,2 ml fra krabber av interesse og avlese en såkalt Brix-verdi. Å forutse skallskifte er avgjørende for å tilrettelegge for og motarbeide dødelighet koblet til skallskifte. Antall dyr i forsøket er redusert gjennom å bruke mindre kar for å oppnå samme tetthet av krabber som blir brukt av kommersielle bedrifter.