Effekt av smoltstørrelse og tid i sjøvann før overføring til sjø på tenacibaculose-utvikling hos laks
Sårutvikling i sjøfasen er et alvorlig velferdsproblem i Norsk lakseoppdrett som medfører økt dødelighet og redusert slaktekvalitet. I løpet av sjøfasen er det estimert et tap av laks på ca. 20 % og en betydelig andel av dette kan relateres til sår. I de senere årene har det vært flere utbrudd av tenacibaculose pga infeksjoner med Tenacibaculum finnmarkense. Tenacibaculose rammer alle størrelser av oppdrettslaks, men det er særlig smolt i perioden like etter sjøutsett, som er oftest og hardest rammet.
Årsakene til tenacibaculose er ikke fullt ut forstått, men slike sårutbrudd er ofte assosiert med sjøutsett. I Norsk lakseoppdrett er det vanlig å overføre smolt direkte fra ferskvann til sjø kort tid etter smoltifisering. Målet med dette forsøket er derfor å undersøke om det å holde smolt på ulike lengder i enten ferskvann eller i sjøvann med lav salinitet (LSS), før overføring til sjø, kan påvirke mottakelighet for tenacibaculose, samt dets påvirkning på helse og funksjon av laksens skinn under en infeksjon med T. finnmarkense.
Det finnes ingen tilgjengelig vaksine mot sykdommen og det er derfor et stort behov for å utvikle behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av tenacibaculose hos norsk oppdrettslaks.
I forsøket skal det brukes 585 laksesmolt. Av disse vil 495 smolt bli utsatt for badsmitte eller være kontrollfisk i forsøket. Noen av disse fiskene vil utvikle sykdom. På grunn av det komplekse samspillet mellom vert og agens vil ikke formålet med dette forsøket oppnås uten bruk av levende fisk. Gruppene vil prøvetas like før og like etter smitte. Det vil bli tatt vevsprøver av hud til histologi, qPCR undersøkelser, genuttrykksanalyser og mikrobiota. Bakterieprøver vil bli tatt fra utvalgte fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket. Dødelighet registreres og fisk scores for sårutvikling. Ved avslutning vil fiskene avlives med en overdose bedøvelse.
Smitteprotokoll er optimalisert basert på erfaringer fra tidligere forsøk med Tenacibaculum. Antall fisk til bruk i forsøket er holdt til et minimum, men antallet er tilstrekkelig for å sikre valide data fra forsøket
Årsakene til tenacibaculose er ikke fullt ut forstått, men slike sårutbrudd er ofte assosiert med sjøutsett. I Norsk lakseoppdrett er det vanlig å overføre smolt direkte fra ferskvann til sjø kort tid etter smoltifisering. Målet med dette forsøket er derfor å undersøke om det å holde smolt på ulike lengder i enten ferskvann eller i sjøvann med lav salinitet (LSS), før overføring til sjø, kan påvirke mottakelighet for tenacibaculose, samt dets påvirkning på helse og funksjon av laksens skinn under en infeksjon med T. finnmarkense.
Det finnes ingen tilgjengelig vaksine mot sykdommen og det er derfor et stort behov for å utvikle behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av tenacibaculose hos norsk oppdrettslaks.
I forsøket skal det brukes 585 laksesmolt. Av disse vil 495 smolt bli utsatt for badsmitte eller være kontrollfisk i forsøket. Noen av disse fiskene vil utvikle sykdom. På grunn av det komplekse samspillet mellom vert og agens vil ikke formålet med dette forsøket oppnås uten bruk av levende fisk. Gruppene vil prøvetas like før og like etter smitte. Det vil bli tatt vevsprøver av hud til histologi, qPCR undersøkelser, genuttrykksanalyser og mikrobiota. Bakterieprøver vil bli tatt fra utvalgte fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket. Dødelighet registreres og fisk scores for sårutvikling. Ved avslutning vil fiskene avlives med en overdose bedøvelse.
Smitteprotokoll er optimalisert basert på erfaringer fra tidligere forsøk med Tenacibaculum. Antall fisk til bruk i forsøket er holdt til et minimum, men antallet er tilstrekkelig for å sikre valide data fra forsøket