Hydratkalk i settefiskanlegg
Formålet er å skaffe ny, detaljert kunnskap om fiskehelse (Salmo salar) ved å bruke hydratkalk som alternativ til tradisjonelle kalkprodukter (kalsiumkarbonat) som vannbehandling i smoltanlegg.
Vannkvaliteten i de landbaserte smoltanleggene er viktig for å sikre vekst, overlevelse og god fiskevelferd. Det er en rekke utfordringer knyttet til vannkvaliteten i norsk oppdrett. Flere oppdrettere i Midt-Norge regionen har store utfordringer med humusrike råvannskvaliteter som inneholder mye aluminium. I tillegg har oppdrettere som har gått over til ny teknologi som resirkuleringsteknologi (RAS), fått problemer med at CO2 akkumulerer til skadelige konsentrasjoner for fisken, og de tradisjonelle kalkproduktene kan ytterligere forverre dette problemet.
Miljøkalk AS har utviklet hydratkalk (Ca(OH)2) til bruk i smoltanlegg. Det er svært fordelaktig å bruke hydratkalk dersom den fungerer slik vi ut fra teori og innledende småforsøk ser for oss. Disse egenskapene er: (1) Hydratkalk binder CO2, og som et resultat vil det gi lavere konsentrasjon av CO2 i karene. Dette i sin tur vil redusere sjansen for at fisken får redusert vekst, redusert skinntykkelse, nefrokalsinose og problemer med blodets oksygentransport. (2) Hydratkalk tilfører alkalitet. Alle RAS-anlegg trenger tilførsel av alkalitet ettersom biofiltrene forbruker alkalitet. (3) Hydratkalk avgifter aluminium i vannet. Hypotesen om at hydratkalk avgifter aluminium kommer på grunnlag av at andre kalkprodukter som kalsiumkarbonat avgifter aluminium. Det vil være positivt for anlegg som har både gjennomstrømningssystem og RAS å kun ha ett vannbehandlingssystem. Forskning før iverksettelse og bruk av produktet vil være nødvendig for å danne trygghet for oppdretterne som skal tilrettelegge for best mulig velferd, vekst og overlevelse til laksen.
Forsøket vil bestå av syv ulike behandlingsgrupper med stamper i triplikater (tre stamper per gruppe) med fisk som vil bli eksponert for henholdsvis ulike behandlinger: hydratkalk, kalsiumkarbonat, silikat, salt, råvann og kombinasjonene hydratkalk/salt og hydratkalk/silikat.
Belastningsgrad vurderes til moderat belastende for gruppen tilsatt salt til råvannet. Fra tidligere prøvetaking vet vi at råvannet inneholder en del aluminium (100- 240 μg/L), og at ved å tilføre salt, så vil vi få en blandsone som potensielt kan (men ikke nødvendigvis) være giftig for fisken. Hvis vi skulle få dødelighet vil vi terminere de gruppene som begynner å få dødelighet. Belastningsgraden for resterende grupper er satt til lett belastende, grunnet den avgiftende effekten hydtratkalk, kalsiumkarbonat og silikat skal ha. Det finnes ingen kjente negative effekter ved bruk av hydratkalk, kalsiumsiumkarbonat og silikat ved tiltenkt dosering.
Antall forsøksdyr (252 lakseparr/smolt) er valgt ut ifra avveining om å få gode nok resultater til å detektere biologisk relevante forskjeller mellom grupper, samt minimering av antall forsøksdyr.
Det finnes det ikke noen forsøksdyrs frie alternativer, vi har nøye evaluert behovet for antall dyr i studiene beskrevet og redusert antallet der det er funnet forsvarlig ut ifra utsagnskraft. Ved prøvetaking vil fisken bli avlivet ved å gi fisken et målrettet slag mot hode. Vi vil være til stede og overvåke fisken for å se til at fisken har normal atferd gjennom forsøket. Fisken observeres gjennom hele forsøket. Om dødelighet observeres (mer enn to per tank) avbrytes forsøket umiddelbart i de tankene der dødelighet observeres.
Vannkvaliteten i de landbaserte smoltanleggene er viktig for å sikre vekst, overlevelse og god fiskevelferd. Det er en rekke utfordringer knyttet til vannkvaliteten i norsk oppdrett. Flere oppdrettere i Midt-Norge regionen har store utfordringer med humusrike råvannskvaliteter som inneholder mye aluminium. I tillegg har oppdrettere som har gått over til ny teknologi som resirkuleringsteknologi (RAS), fått problemer med at CO2 akkumulerer til skadelige konsentrasjoner for fisken, og de tradisjonelle kalkproduktene kan ytterligere forverre dette problemet.
Miljøkalk AS har utviklet hydratkalk (Ca(OH)2) til bruk i smoltanlegg. Det er svært fordelaktig å bruke hydratkalk dersom den fungerer slik vi ut fra teori og innledende småforsøk ser for oss. Disse egenskapene er: (1) Hydratkalk binder CO2, og som et resultat vil det gi lavere konsentrasjon av CO2 i karene. Dette i sin tur vil redusere sjansen for at fisken får redusert vekst, redusert skinntykkelse, nefrokalsinose og problemer med blodets oksygentransport. (2) Hydratkalk tilfører alkalitet. Alle RAS-anlegg trenger tilførsel av alkalitet ettersom biofiltrene forbruker alkalitet. (3) Hydratkalk avgifter aluminium i vannet. Hypotesen om at hydratkalk avgifter aluminium kommer på grunnlag av at andre kalkprodukter som kalsiumkarbonat avgifter aluminium. Det vil være positivt for anlegg som har både gjennomstrømningssystem og RAS å kun ha ett vannbehandlingssystem. Forskning før iverksettelse og bruk av produktet vil være nødvendig for å danne trygghet for oppdretterne som skal tilrettelegge for best mulig velferd, vekst og overlevelse til laksen.
Forsøket vil bestå av syv ulike behandlingsgrupper med stamper i triplikater (tre stamper per gruppe) med fisk som vil bli eksponert for henholdsvis ulike behandlinger: hydratkalk, kalsiumkarbonat, silikat, salt, råvann og kombinasjonene hydratkalk/salt og hydratkalk/silikat.
Belastningsgrad vurderes til moderat belastende for gruppen tilsatt salt til råvannet. Fra tidligere prøvetaking vet vi at råvannet inneholder en del aluminium (100- 240 μg/L), og at ved å tilføre salt, så vil vi få en blandsone som potensielt kan (men ikke nødvendigvis) være giftig for fisken. Hvis vi skulle få dødelighet vil vi terminere de gruppene som begynner å få dødelighet. Belastningsgraden for resterende grupper er satt til lett belastende, grunnet den avgiftende effekten hydtratkalk, kalsiumkarbonat og silikat skal ha. Det finnes ingen kjente negative effekter ved bruk av hydratkalk, kalsiumsiumkarbonat og silikat ved tiltenkt dosering.
Antall forsøksdyr (252 lakseparr/smolt) er valgt ut ifra avveining om å få gode nok resultater til å detektere biologisk relevante forskjeller mellom grupper, samt minimering av antall forsøksdyr.
Det finnes det ikke noen forsøksdyrs frie alternativer, vi har nøye evaluert behovet for antall dyr i studiene beskrevet og redusert antallet der det er funnet forsvarlig ut ifra utsagnskraft. Ved prøvetaking vil fisken bli avlivet ved å gi fisken et målrettet slag mot hode. Vi vil være til stede og overvåke fisken for å se til at fisken har normal atferd gjennom forsøket. Fisken observeres gjennom hele forsøket. Om dødelighet observeres (mer enn to per tank) avbrytes forsøket umiddelbart i de tankene der dødelighet observeres.