Comparative study of susceptibility to infectious salmon anemia virus
An important aim of the current study is to compare the susceptibility of Arctic char, trout and Atlantic salmon juveniles (fry, parr and post-smolt) to infection with ISAV. While salmon is highly susceptible to the virus, both char and trout is expected to be less so, though age may likely be an important factor for the ability to withstand infection. Important aspects of the ISA-virus virulence and capacity to spread between the fish will be compared between the three species. In salmon, the main route of entry is known to be via gill epithelium but the relative importance of tissue port may vary with age and between species. The ability of the ISA-virus to spread via water depends on viral shedding to the water, where both route and rate may vary with age and species, and accordingly needs to be investigated.
As part of its social assignment, IMR has an obligation to evaluate the risk of disease transmission between aquaculture and wild fish stocks. The proposed experiment will address a considerable gap in our knowledge about the relative susceptibility of salmonid species naturally present in the vicinity of aquacultural plants. The outcome of the experiment will have impact both for regulatory bodies and for the scientific society and we expect several peer-reviewed scientific papers to be made based on the study.
The study is divided to three parts (G-I). In part G (fry), H (parr) and I (post-smolt), respectively, where the three fish species will be subjected to ISAV challenge using cohabitation as the model.
The impact on the experimental fish is expected to be severe, with development of clinical ISA and acute mortality.
Since susceptibility to infection and the resulting pathogenesis happens at the organismal level, these challenge experiments cannot currently be substituted by less severe methods such as use of in vitro models. The best way to meet the 3R requirements is hence to balance the use of experimental fish against the ‘certainty’ of obtaining important and meaningful results. Secondly, to perform as many valuable analyses as possible to gain as much new knowledge as is within reach from the resources available. The total number of salmon used in this experiment is 17907.
As part of its social assignment, IMR has an obligation to evaluate the risk of disease transmission between aquaculture and wild fish stocks. The proposed experiment will address a considerable gap in our knowledge about the relative susceptibility of salmonid species naturally present in the vicinity of aquacultural plants. The outcome of the experiment will have impact both for regulatory bodies and for the scientific society and we expect several peer-reviewed scientific papers to be made based on the study.
The study is divided to three parts (G-I). In part G (fry), H (parr) and I (post-smolt), respectively, where the three fish species will be subjected to ISAV challenge using cohabitation as the model.
The impact on the experimental fish is expected to be severe, with development of clinical ISA and acute mortality.
Since susceptibility to infection and the resulting pathogenesis happens at the organismal level, these challenge experiments cannot currently be substituted by less severe methods such as use of in vitro models. The best way to meet the 3R requirements is hence to balance the use of experimental fish against the ‘certainty’ of obtaining important and meaningful results. Secondly, to perform as many valuable analyses as possible to gain as much new knowledge as is within reach from the resources available. The total number of salmon used in this experiment is 17907.
Etterevaluering
Alle forsøk som er betydelig belastende skal etterevalueres av Mattilsynet.
Begrunnelse for etterevalueringen
I fremtidens forvaltningssystem for oppdrettsnæringen - «trafikklyssystemet» - vil enkelte fiskepatogene virus kunne spille en rolle. Infeksiøst lakseanemivirus (ILAV) synes å være et økende problem i oppdrettsnæringen. Det er derfor viktig å få kunnskap om den risikoen ILAV i næringen utgjør for ville populasjoner av andre laksefisk og om disse populasjonene eventuelt kan smitte tilbake til laks i oppdrett.
Målet for forsøket ble oppnådd med hensyn til å sammenlikne mottakelighet for ILAV hos parr av atlantisk laks og røye. Resultatene har gitt en mye bedre forståelse av den relative mottakelighet for infeksiøs lakseanemi hos parr av disse artene.
Forsøket med post-smolt ble ikke gjennomført blant annet på grunn av problemer forårsaket av Covid-19 pandemien. Forsøket med yngel av laks og røye ble gjennomført, men det ble ikke tilslag med virussmitte og målet med dette forsøket ble derfor ikke oppnådd. Videre ble ikke brunørret inkludert i noen av forsøkene fordi man ikke lyktes med å avle fram denne arten. Det totale antallet forsøksdyr ble derfor lavere enn planlagt.
I forsøket ble det i alt brukt 5299 atlantiske laks. Belastningsgraden for disse ble klassifisert til henholdsvis 1331 med mild og 3968 med betydelig belastning. Videre ble det benyttet 4465 antall røye. Av disse ble belastningsgraden for 1259 klassifisert som mild og for 3206 som betydelig.
Forskergruppen har arbeidet med å etablere en modell for arbeid med yngel (0,5 - 5 g) som baserer seg på kar- og reolsystemer for oppstalling av serafisk. Dette har vist svært gode resultater for denne typen forsøk. Gruppen vil i fremtiden bruke dette systemet for å gjennomføre forsøk yngel, noe som vil kunne redusere behovet for antall forsøksdyr i fremtidige forsøk av denne typen.
Det er vanskelig å redusere belastningsgraden når målet med forsøkene er å teste utvikling av en alvorlig sykdom. Dyrene må gå til et visst punkt for å kunne avgjøre om de faktisk utvikler sykdom eller ikke. Forutsetningen for å kunne definere gode kriterier for humane endepunkt i denne typen forsøk, er at man har kunnskap om mottakelighet og utvikling av klinisk sykdom hos de ulike artene. En mest mulig standardisert forsøksdesign vil minske støyen i forsøkene og øke reproduserbarheten. Eksempelvis kan nevnes at man benytter dyr med samme genetiske opphav og er nøye med å standardisere alle tekniske prosedyrer. Dette vil kunne gi godt vitenskapelig utbytte med færre forsøksdyr og kanskje gi mulighet for å redusere belastningsgraden. For å få til en bedre overvåkning av forsøksdyrene, har gruppen arbeidet litt med videoovervåking av fisken. Dette må man imidlertid arbeide videre med.
Målet for forsøket ble oppnådd med hensyn til å sammenlikne mottakelighet for ILAV hos parr av atlantisk laks og røye. Resultatene har gitt en mye bedre forståelse av den relative mottakelighet for infeksiøs lakseanemi hos parr av disse artene.
Forsøket med post-smolt ble ikke gjennomført blant annet på grunn av problemer forårsaket av Covid-19 pandemien. Forsøket med yngel av laks og røye ble gjennomført, men det ble ikke tilslag med virussmitte og målet med dette forsøket ble derfor ikke oppnådd. Videre ble ikke brunørret inkludert i noen av forsøkene fordi man ikke lyktes med å avle fram denne arten. Det totale antallet forsøksdyr ble derfor lavere enn planlagt.
I forsøket ble det i alt brukt 5299 atlantiske laks. Belastningsgraden for disse ble klassifisert til henholdsvis 1331 med mild og 3968 med betydelig belastning. Videre ble det benyttet 4465 antall røye. Av disse ble belastningsgraden for 1259 klassifisert som mild og for 3206 som betydelig.
Forskergruppen har arbeidet med å etablere en modell for arbeid med yngel (0,5 - 5 g) som baserer seg på kar- og reolsystemer for oppstalling av serafisk. Dette har vist svært gode resultater for denne typen forsøk. Gruppen vil i fremtiden bruke dette systemet for å gjennomføre forsøk yngel, noe som vil kunne redusere behovet for antall forsøksdyr i fremtidige forsøk av denne typen.
Det er vanskelig å redusere belastningsgraden når målet med forsøkene er å teste utvikling av en alvorlig sykdom. Dyrene må gå til et visst punkt for å kunne avgjøre om de faktisk utvikler sykdom eller ikke. Forutsetningen for å kunne definere gode kriterier for humane endepunkt i denne typen forsøk, er at man har kunnskap om mottakelighet og utvikling av klinisk sykdom hos de ulike artene. En mest mulig standardisert forsøksdesign vil minske støyen i forsøkene og øke reproduserbarheten. Eksempelvis kan nevnes at man benytter dyr med samme genetiske opphav og er nøye med å standardisere alle tekniske prosedyrer. Dette vil kunne gi godt vitenskapelig utbytte med færre forsøksdyr og kanskje gi mulighet for å redusere belastningsgraden. For å få til en bedre overvåkning av forsøksdyrene, har gruppen arbeidet litt med videoovervåking av fisken. Dette må man imidlertid arbeide videre med.