Salt vs. Light stimulated smolting: Effects on appetite regulators and post SW transfer appetite in Atlantic salmon
Forsøket er en oppfølging av forsøk gjennomført i 2018 i et prosjekt finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (prosjektnummer 901432). I dette prosjektet studerer vi smoltkvalitet hos lakseunger hvor smoltifisering enten er stimulert ved tradisjonell lysstyring (endring i daglengde tilsvarende den som stimulerer smoltifisering i naturen) eller ved bruk av salt i fôret. Det er vel kjent at tradisjonell lysstyring gir en multiorgan/-funksjonell tilpasning til et liv i sjøen og, om riktig utført, en fullverdig smolt. Denne metoden fører imidlertid til en periode med lav tilvekst når fisken holdes på kort dag, samtidig som at lysstyringen kan svikte i forbindelse med for eksempel strømbrudd. Av den grunn har lakseoppdretterne lett etter andre, og enklere måter å stimulere smoltifisering hos lakseunger. Nå brukes i større og større grad et fôr med forøket innhold av salt og amminosyren tryptophan («saltfôr») til å produsere smolt i næringen (SuperSmolt; Europharma AS). Saltfôret gir en bedret sjøvannstoleranse hos fisken, slik at den greier seg etter overføring til sjøvann, men det finnes ingen vitenskapelige rapporter hvor man har beskrevet smoltutvikling og smoltkvalitet (dvs. tilvekst og velferd etter overføring til sjø) etter saltstimulering. Det er antatt (men lite kjent) at en fullverdig smoltifisering også fører til tilpasninger/endringer i det appetittregulerende apparatet for å sikre god appetitt og maksimal vekst etter utsett i sjø. Samtidig vet vi at det er en høy dødlighet etter sjøutsett i lakseoppdrett og lav appetitt de første 2 ukene, noe som delvis skyldes dårlig smoltkvalitet. På denne bakgrunn skal vi undersøke om det er forskjeller i utviklingen av appetittregulerende mekanismer mellom salt- og lys-indusert smolt i ferskvannsfasen, og om eventuelle forskjeller gjenspeiles i appetitt tidlig i sjøfasen.
Forsøkets formål er derved å undersøke om en ny og stadig mer brukt metode til å produsere smolt i lakseoppdrett gir en kvalitet på smolten som sikrer god velferd etter at den er satt ut i sjøen.
Det er ikke forventet skadevirkninger på fisken.
Det er forventet at prosjektet vil gi viktig vitenskapelig kunnskap om smoltifisering hos laks som også vil bidra til den kontinuerlig pågående innsats for å sikre god velferd hos oppdrettslaks.
Forsøket gjennomføres på 1000 fiskeunger, hvorav 660 fisk er statister som bare er med for å oppnå riktig tetthet av fisk i karene.
Problemstillingen kan ikke studeres uten bruk av levende fisk. Reduksjon er oppnådd ved å bruke eksisterende kunnskap om tidsforløp av smoltifiseringen til å minimalisere antall uttak, mens antall fisk per uttak er balansert i forhold til å ha et nødvendig antall til å opppnå pålitelige data og mulighet for å kjøre parametrisk statistikk. Forbedring er gjort mht. å minimalisere design basert på eksisterende kunnskap, sørge for at miljøbetingelsene i karene er optimale i forhold til viten om fiskens preferanser og daglig inspekjson, minimalisere stress i forbindelse med prøvetaking og riktig avlivingsmetode og etablering av humant endepunkt (unormal adferd/sviming) i forbindelse med sjøvannseksponering.
Forsøkets formål er derved å undersøke om en ny og stadig mer brukt metode til å produsere smolt i lakseoppdrett gir en kvalitet på smolten som sikrer god velferd etter at den er satt ut i sjøen.
Det er ikke forventet skadevirkninger på fisken.
Det er forventet at prosjektet vil gi viktig vitenskapelig kunnskap om smoltifisering hos laks som også vil bidra til den kontinuerlig pågående innsats for å sikre god velferd hos oppdrettslaks.
Forsøket gjennomføres på 1000 fiskeunger, hvorav 660 fisk er statister som bare er med for å oppnå riktig tetthet av fisk i karene.
Problemstillingen kan ikke studeres uten bruk av levende fisk. Reduksjon er oppnådd ved å bruke eksisterende kunnskap om tidsforløp av smoltifiseringen til å minimalisere antall uttak, mens antall fisk per uttak er balansert i forhold til å ha et nødvendig antall til å opppnå pålitelige data og mulighet for å kjøre parametrisk statistikk. Forbedring er gjort mht. å minimalisere design basert på eksisterende kunnskap, sørge for at miljøbetingelsene i karene er optimale i forhold til viten om fiskens preferanser og daglig inspekjson, minimalisere stress i forbindelse med prøvetaking og riktig avlivingsmetode og etablering av humant endepunkt (unormal adferd/sviming) i forbindelse med sjøvannseksponering.