Til hovedinnhold

AGD og berggylt

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Forsøkets formål er å undersøke hvor mottakelig berggylt (Labrus bergylta) er for smitte med Paramoeba perurans, amøben som forårsaker amoebic gill disease (AGD) i laksefisk. Berggylt brukes som rensefisk til biologisk bekjempelse av lakselus i dagens lakseoppdrett. Det er imidlertid slik, at når ulike fiskearter går i samme anlegg/nett blir det en risiko for sykdomssmitte mellom artene. Ulike arter kan/vil ha ulik mottakelighet for en gitt sykdom, og det oppstår derfor en risiko for at den mer mottakelige arten smittes først og med tid kan oppbygge et smittepress som fører til at også den mer motstandsdyktige arten infiseres. Sykdomsagens som har fått fotfeste i ny/mindre mottakelig art kan tilpasse seg og øke virulensen mot denne.
I det omsøkte forsøket vil vi undersøke sammenhenger mellom smittedose, utviklet infeksjon/sykdom og utskillelse av smittestoff som kan smitte videre. Dertil ønsker vi å se i hvilken grad berggylt kan opparbeide motstandsdyktighet mot re-infeksjon. Alle disse faktorer er viktige for forståelsen av smitte- og sykdomsdynamikken generelt og i oppdrettsanlegg spesielt. Sammfunns-messig, er en slik økt fortsåelse av AGD-sykdom på og mellom arter, i opddrett og i havet, viktig for forvaltningen av kystesn og havets ressurser.

Fiskene i forsøket vil bli utsatt for ulike smittedoser av amøben Paramoeba perurans. Smitten vil med stor sannsynlighet føre til at gjellene til fisken blir infisert og utvikler patologi på en dose-avhengig måte. De tyngst infiserte fiskene vil oppleve patologi på gjellene, med smerte og nedsatt gjellefunksjon (respirasjon, osmotisk regulering mm) til følge. Dette vil føre til betydelig reduksjon av fiskens velferd.

1280 berggylt, med gjennomsnittlig vekt på 30 g, vil bli akklimatisert i HI sin smittelab i 2 uker før oppstart av selve forsøket.

Med hensyn til de 3 R'ene, vil det ikke være mulig med Replacement ettersom vi undersøker effekter på organismenivå på nettopp denne arten. Reduction etterleves ved å beregne det antall fisk som akkurat er nok for å kunne besvare spørsmålene vi stiller i forsøket med tilstrekkelig statistisk sikkerhet. Refinement etterleves hovedsaklig ved å sikre at forsøket svarer på så mange spørsmål som vi praktisk kan få til. Vi vil anvende en ny minimal-invasiv metode til sampling av hudslim og vil teste i hvor høy grad mukus kan være en prøvetype som kan ersattet prøvertyper som krever terminering av fisk.