Effekter av behandling og notrengjøring på gjellehelse
Hovedmålet med studiet er å undersøke hvordan produksjonsstress (behandling mot lakselus/AGD, spyling av nøter, og bruk av produksjonssystemer med redusert vannutskifting) påvirker gjellehelsen hos laks. Det vil bli lagt særlig vekt på patologiske forandringer i gjellevevet, endringer i belastning av patogener, og endringer i sammensetning av mikrobiota på gjellene.Resultatene av slike undersøkelser vil kunne gi informasjon om hvilke patogener som bidrar til redusert gjellehelse og om behandling mot lakselus/AGD favoriserer framvekst av enkelte av disse eller om behandlingen favoriserer opportunistiske agens. Tidligere undersøkelser har vist at slike typer behandlinger øker stressnivået hos laks, men det er ikke klarlagt hvordan økt stress påvirker det komplekse samfunnet av gjellepatogener og den naturlige mikrobiota en finner på gjellene hos oppdrettslaks i Norge.Kunnskap om mikrobiota og patogener på gjellene hos laks og endringer i mikrobiotasamfunnet, som følge av raske miljøendringer (eks. behandlinger), vil være av stor betydning for valg av metode for behandling mot lakselus/AGD, og vil også kunne gi viktig informasjon om enkelte av dagens metoder er uegnet til slik behandling. Det skal benyttes 800 laks til forsøket som vil smittes med amøber eller lus og deretter behandles ved hjelp av ferskvann eller vann som holder 34 grader (temperert vann). Forsøket gjennomføres med duplikate kar for å redusere antall forsøksdyr, men samtidig unngå kareffekt. Fiskene vil oppleve lett til moderat grad av AGD før de behandles med ferskvann i det ene forsøket, og stress som følge av luseinfestasjon og temperert vann. Varmtvannsbehandlingen vil imidlertid være kortvarig og kunne lette lakselusinfestasjonen.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyra. Vi har derfor satt som vilkår for tillatelsen at søker skal sende inn dokumentasjon som gjør det mulig for oss å evaluere 1) om forsøkets formål ble nådd, 2) hvilke skadevirkninger dyrene ble utsatt for og 3) faktorer som kan medvirke til at framtidige forsøk blir bedre mht. 3R.
Begrunnelse for etterevalueringen
Hovedmålet med forsøkene var å undersøke hvordan produksjonsstress påvirker gjellehelsen hos laks. Det ble gjennomført to delforsøk. I delforsøk 1 ble effekten av varmtvanns-behandling mot lakselus undersøkt. Behandlingen ble gjennomført ved at dyrene ble eksponert for sjøvann på 34oC i 30 sekunder. I delforsøk 2 ble effekten av ferskvannsbehandling mot amøbegjellesykdom (AGD) undersøkt. Man registrerte endringer før og etter behandling i de to forsøkene. Her ble hovedvekten lagt på 1) synlige og mikroskopiske forandringer i gjellevevet; 2) forekomst av lus og amøber; 3) sammensetningen av det mikrobielle samfunnet (mikrobiota) på gjellene.
I delforsøkene ble det tatt ut et høyt antall av ulike prøver fra forskjellige organer. Analysene av disse er arbeidskrevende og resultatene fra analyser av mikrobiota og immunologiske parametere var ikke ferdige på rapporteringstidspunktet. Man antar at disse analyseresultatene vil kunne forklare effekten av de to behandlingene på gjellehelsen. Ved å sammenligne resultatene fra dette kontrollerte dyreforsøket med tilsvarende data fra behandlinger i felt, håper man å kunne avdekke viktige faktorer som kan bidra til bedre fiskevelferd på sikt.
Foreløpige analyser viser at ferskvannsbehandling mot AGD og varmtvanns-behandling mot lakselus fungerer godt for å redusere hhv. makroskopisk gjellescore for AGD og antall lakselus på fisken. Histologisk vurdering av gjellene viser små forskjeller mellom behandlet og ubehandlet fisk, og alle vevsforadringene i gjellene ble kategorisert som milde. Det ble imidlertid observert større grad av pigmentforandringer i snuteområdet hos dyr som var smittet med lus og behandlet med varmt vann, sammenliknet med kontrollgruppen der usmittede fisken som ble behandlet på samme måte. Det var også i disse gruppene at to dyr døde og tre dyr ble tatt ut av forsøket fordi kriteriene for humane endepunkter ble nådd.
På grunn av endringer underveis i forsøket ble det benyttet 600 dyr i stedet for 800. Dette medførte at antall dyr som ble utsatt for varmtvanns-behandling ble redusert fra 360 til 240. Begrunnelsen for dette var at man unnlot å ta ut prøver på dag 1 etter behandling fordi dette ikke ville gi viktig informasjon. Etter gjennomføringen av hele forsøket ble belastningsgraden klassifisert som lett for 410 dyr, moderat for 100 og betydelig for 90. Behandlingen med sjøvann på 34oC i 30 sekunder viste seg å være mer belastende enn først antatt og ble klassifisert som betydelig belastende. På den annen side, ble belastningsgraden ved hos laks som utviklet AGD lavere enn forventet.
I delforsøk 1 ble fisk smittet med larver av lakselus. Antall larver benyttet for å smitte dyrene i ble redusert fra 30-35 til 25 per individ. Gjennomsnittsvekten for dyrene ved smittetidspunktet var angitt til ca 110 g. I slike smitteforsøk blir det antatt at 1/3 av larvene fester seg. Man konkluderte med at antallet lakselus som fisken ble smittet med, kunne ha vært redusert ytterligere.
Opplysningene for etter-evalueringen ble sendt inn slik Mattilsynet ba om, dvs. innen fire måneder etter at godkjenningen for forsøket var utløpt. Da manglet fortsatt viktige analyseresultater som kunne gitt nye svar på problemstillingen i søknaden. Det ble imidlertid godt redegjort for vurderingen av belastningsgraden de enkelte dyrene hadde blitt utsatt for og forsøkene ble gjennomført etter planen. På grunn av manglende resultater fra prøveanalysene er det likevel ikke mulig for Mattilsynet å vurdere om samfunnsnytten av forsøket har vært større enn den belastningen som dyrene ble utsatt for.
I delforsøkene ble det tatt ut et høyt antall av ulike prøver fra forskjellige organer. Analysene av disse er arbeidskrevende og resultatene fra analyser av mikrobiota og immunologiske parametere var ikke ferdige på rapporteringstidspunktet. Man antar at disse analyseresultatene vil kunne forklare effekten av de to behandlingene på gjellehelsen. Ved å sammenligne resultatene fra dette kontrollerte dyreforsøket med tilsvarende data fra behandlinger i felt, håper man å kunne avdekke viktige faktorer som kan bidra til bedre fiskevelferd på sikt.
Foreløpige analyser viser at ferskvannsbehandling mot AGD og varmtvanns-behandling mot lakselus fungerer godt for å redusere hhv. makroskopisk gjellescore for AGD og antall lakselus på fisken. Histologisk vurdering av gjellene viser små forskjeller mellom behandlet og ubehandlet fisk, og alle vevsforadringene i gjellene ble kategorisert som milde. Det ble imidlertid observert større grad av pigmentforandringer i snuteområdet hos dyr som var smittet med lus og behandlet med varmt vann, sammenliknet med kontrollgruppen der usmittede fisken som ble behandlet på samme måte. Det var også i disse gruppene at to dyr døde og tre dyr ble tatt ut av forsøket fordi kriteriene for humane endepunkter ble nådd.
På grunn av endringer underveis i forsøket ble det benyttet 600 dyr i stedet for 800. Dette medførte at antall dyr som ble utsatt for varmtvanns-behandling ble redusert fra 360 til 240. Begrunnelsen for dette var at man unnlot å ta ut prøver på dag 1 etter behandling fordi dette ikke ville gi viktig informasjon. Etter gjennomføringen av hele forsøket ble belastningsgraden klassifisert som lett for 410 dyr, moderat for 100 og betydelig for 90. Behandlingen med sjøvann på 34oC i 30 sekunder viste seg å være mer belastende enn først antatt og ble klassifisert som betydelig belastende. På den annen side, ble belastningsgraden ved hos laks som utviklet AGD lavere enn forventet.
I delforsøk 1 ble fisk smittet med larver av lakselus. Antall larver benyttet for å smitte dyrene i ble redusert fra 30-35 til 25 per individ. Gjennomsnittsvekten for dyrene ved smittetidspunktet var angitt til ca 110 g. I slike smitteforsøk blir det antatt at 1/3 av larvene fester seg. Man konkluderte med at antallet lakselus som fisken ble smittet med, kunne ha vært redusert ytterligere.
Opplysningene for etter-evalueringen ble sendt inn slik Mattilsynet ba om, dvs. innen fire måneder etter at godkjenningen for forsøket var utløpt. Da manglet fortsatt viktige analyseresultater som kunne gitt nye svar på problemstillingen i søknaden. Det ble imidlertid godt redegjort for vurderingen av belastningsgraden de enkelte dyrene hadde blitt utsatt for og forsøkene ble gjennomført etter planen. På grunn av manglende resultater fra prøveanalysene er det likevel ikke mulig for Mattilsynet å vurdere om samfunnsnytten av forsøket har vært større enn den belastningen som dyrene ble utsatt for.