Arealbruk og sesongmessige forflytninger hos storskarv i innlandet
Vi vil kartlegge arealbruk og overvintringsområdene til storskarv som oppholder seg i innlandet gjennom sommeren og høsten. Kunnskapen om forflytningsmønsteret til storskarv etter at de forlater hekkekoloniene langs Skagerrakkystener mangelfull. Observasjoner fra Mjøsa og Lågen viser at antallet storskarv i innlandet øker gradvis ut over sommeren og når en topp i månedsskiftet september-oktober. Det observeres samtidig et økende antall skarv i fjellvann og skogtjern. Dette skaper konflikter med sportsfiskere som både hevder at skarvene tar mye fisk, og at de sprer parasitter.
Storskarvene forlater Mjøsområdet i midten av november, og trekker da til overvintringsområdene. Gjentatte observasjoner av en ringmerket skarv i innlandet kan tyde på at noen av samme fuglene kommer tilbake år etter år.
Kunnskap om områdebruk i perioden etter hekketiden, mens de er i Mjøsområdet og gjennom vinteren etter at de forlater Mjøsområdet vil være nyttig med tanke på utforming av en helhetlig forvaltningsstrategi for skarv i ferskvann. For å finne ut av dette ønsker vi å merke inntil 20 skarver, fordelt på like seksjoner av Gudbrandsdalslågen, med små GPS/GSM-sendere med solcellepanel for lading av batterier. Da det er vanskelig å montere sendere som skal sitte på over lengre tid på dykkende sjøfugl tenker vi her å bruke ny metodikk der vi monterer senderne til fotringen. Dette vil antas å være langt mindre belastende enn ryggsekkmontasje.
Fuglene fanges inn, instrumenteres med dataloggere som veier 25 gram, dvs. ca. 1% av kroppsvekten til en voksen storskarv (ca 2500g). Håndtering ifm. instrumentering er erfaringsmessig stipulert til under 5 minutter. Belastningsgraden på hvert individ vurderes til moderat belastende.
Storskarvene forlater Mjøsområdet i midten av november, og trekker da til overvintringsområdene. Gjentatte observasjoner av en ringmerket skarv i innlandet kan tyde på at noen av samme fuglene kommer tilbake år etter år.
Kunnskap om områdebruk i perioden etter hekketiden, mens de er i Mjøsområdet og gjennom vinteren etter at de forlater Mjøsområdet vil være nyttig med tanke på utforming av en helhetlig forvaltningsstrategi for skarv i ferskvann. For å finne ut av dette ønsker vi å merke inntil 20 skarver, fordelt på like seksjoner av Gudbrandsdalslågen, med små GPS/GSM-sendere med solcellepanel for lading av batterier. Da det er vanskelig å montere sendere som skal sitte på over lengre tid på dykkende sjøfugl tenker vi her å bruke ny metodikk der vi monterer senderne til fotringen. Dette vil antas å være langt mindre belastende enn ryggsekkmontasje.
Fuglene fanges inn, instrumenteres med dataloggere som veier 25 gram, dvs. ca. 1% av kroppsvekten til en voksen storskarv (ca 2500g). Håndtering ifm. instrumentering er erfaringsmessig stipulert til under 5 minutter. Belastningsgraden på hvert individ vurderes til moderat belastende.