Metapopulasjonsstudie av aure i Verdalsvassdraget ved PIT-telemetri
Formålet med studien er å estimere vitale metapopulasjons- og demografiske rater for å øke kunnskapen om rekrutteringsprosessene i en typisk sjøauremetapopulasjon og dermed danne grunnlag for en helhetlig forvaltning av slike systemer.
Sjøørretbestandene er i store deler av landet truet på grunn av påvirkning fra antropogene aktiviteter som oppdrett (sjøfasen) og reduksjon i kvalitet og kvantitet på gyte- og oppveksthabitat i ferskvann. Vannforskriften har som mål at alle norske vannforekomster skal ha «god økologisk status» ila 2020. Gode og veldefinerte (i forvaltningsveiledere) tettheter av aureyngel kjennetegner bekkene med god økologisk status, og disse leverer en rekke økosystemtjenester som naturmangfold og rekreasjonsmuligheter inkludert reiseliv. Da sjøaure typisk gyter og vokser opp i sidebekksystemer til større hovedelver (samt direkte til fjord) utgjør slike systemer ofte metapopulasjoner med dynamikk som påvirkes både av interne forhold i bekkene samt mellom-bekk-relaterte konnektivitetsforhold. Slike metapopulasjonsprosesser (f eks source-sink-styrte vandringer) er dårlig kartlagt i Norge, til tross for at totalproduksjon og gjenoppbyggingsevne etter kollapser (resilliens) av sjøørret i et vassdrag kan være følsomt for at vandringsveier internt i systemet er intakte. Effekt av habitattiltak vil kunne ha betydelige effekter for hele populasjonen utover der de lokalt gjennomføres i f eks en sidebekk ved at evt forbedringer i habitat vil kunne påvirke vandringer mellom de ulike sidesystemene. Denne kunnskapen er svært mangelfull og prosjektet vil derfor bidra med både en økt generell økologisk forståelse for dynamikken i i slike metapopulasjoner samt også til en mer helhetlig forvaltning av slike systemer, noe som er krav fra norske myndigheter gjennom vannforskriftens reguleringer.
De vitale ratene (vandringer og overlevelse) estimeres med hjelp av merke-gjenfangst-metodikk der yngel og presmolt merkes med PIT-merker og gjenfanges/registreres ved hjelp av PIT-antenner samt elfiske i fast stasjonsnett. PIT-merker er små merker (<2% av individene vekt der merkestørrelse tilpasses individene størrelse) som implanteres i bukhula på fisken og som er kjent for å gi liten belastning for fisken - og dermed sikre realistisk atferd og overlevelse samt god velferd for individene som merkes. Merkeprosessen tar bare noen sekunder. Fisken bedøves med MS222 og settes tilbake ca 30 minutter etter oppvåkning og fluktrespons og balanse er gjenopprettet. I denne studien vil i merke fisk i fire bekker der to har høye yngeltettheter og to har lave tettheter. Dette for å få fram eventell source-sink mekanismer i systemet. I hver bekk har vi tre elfiskestasjoner og minst én retningsbestemt PIT-antenne ved munningen og en lenger opp i bekken dersom bekkestrengen er lengre enn 1 km. Det legges også ut to 10-15 m lange PIT-sløyfer i hovedelva for å fange opp evt vandringer i hovedvassdraget mellom bekkene. I utgangspunktet merkes 200 individer fra hver bekk (i alt 800) med merkerunder både før smoltutgang og på høsten. Simuleringer viser at dette er nok til å påvise overlevelses- og vandringsforskjeller på 10 prosentpoeng med power 0.8 og alpha 0.05. Skulle midlertidige resultat fra 2018 tilsi at færre individ kan merkes i 2019 vil denne erfaringen medføre redusert antall merket.
Sjøørretbestandene er i store deler av landet truet på grunn av påvirkning fra antropogene aktiviteter som oppdrett (sjøfasen) og reduksjon i kvalitet og kvantitet på gyte- og oppveksthabitat i ferskvann. Vannforskriften har som mål at alle norske vannforekomster skal ha «god økologisk status» ila 2020. Gode og veldefinerte (i forvaltningsveiledere) tettheter av aureyngel kjennetegner bekkene med god økologisk status, og disse leverer en rekke økosystemtjenester som naturmangfold og rekreasjonsmuligheter inkludert reiseliv. Da sjøaure typisk gyter og vokser opp i sidebekksystemer til større hovedelver (samt direkte til fjord) utgjør slike systemer ofte metapopulasjoner med dynamikk som påvirkes både av interne forhold i bekkene samt mellom-bekk-relaterte konnektivitetsforhold. Slike metapopulasjonsprosesser (f eks source-sink-styrte vandringer) er dårlig kartlagt i Norge, til tross for at totalproduksjon og gjenoppbyggingsevne etter kollapser (resilliens) av sjøørret i et vassdrag kan være følsomt for at vandringsveier internt i systemet er intakte. Effekt av habitattiltak vil kunne ha betydelige effekter for hele populasjonen utover der de lokalt gjennomføres i f eks en sidebekk ved at evt forbedringer i habitat vil kunne påvirke vandringer mellom de ulike sidesystemene. Denne kunnskapen er svært mangelfull og prosjektet vil derfor bidra med både en økt generell økologisk forståelse for dynamikken i i slike metapopulasjoner samt også til en mer helhetlig forvaltning av slike systemer, noe som er krav fra norske myndigheter gjennom vannforskriftens reguleringer.
De vitale ratene (vandringer og overlevelse) estimeres med hjelp av merke-gjenfangst-metodikk der yngel og presmolt merkes med PIT-merker og gjenfanges/registreres ved hjelp av PIT-antenner samt elfiske i fast stasjonsnett. PIT-merker er små merker (<2% av individene vekt der merkestørrelse tilpasses individene størrelse) som implanteres i bukhula på fisken og som er kjent for å gi liten belastning for fisken - og dermed sikre realistisk atferd og overlevelse samt god velferd for individene som merkes. Merkeprosessen tar bare noen sekunder. Fisken bedøves med MS222 og settes tilbake ca 30 minutter etter oppvåkning og fluktrespons og balanse er gjenopprettet. I denne studien vil i merke fisk i fire bekker der to har høye yngeltettheter og to har lave tettheter. Dette for å få fram eventell source-sink mekanismer i systemet. I hver bekk har vi tre elfiskestasjoner og minst én retningsbestemt PIT-antenne ved munningen og en lenger opp i bekken dersom bekkestrengen er lengre enn 1 km. Det legges også ut to 10-15 m lange PIT-sløyfer i hovedelva for å fange opp evt vandringer i hovedvassdraget mellom bekkene. I utgangspunktet merkes 200 individer fra hver bekk (i alt 800) med merkerunder både før smoltutgang og på høsten. Simuleringer viser at dette er nok til å påvise overlevelses- og vandringsforskjeller på 10 prosentpoeng med power 0.8 og alpha 0.05. Skulle midlertidige resultat fra 2018 tilsi at færre individ kan merkes i 2019 vil denne erfaringen medføre redusert antall merket.