Hypersmolt: bruk av spektralkarakteristikk for å skille smolt fra parr i landbaserte anlegg
Hensikten med forsøkene er å undersøke om spektralkarakteristikken for laks som har gjennomgått smoltifisering er tilstrekkelig forskjellig fra tilsvarende data for parr som ikke er tilpasset sjøvann til at en kan skille de to fra hverandre. Dette krever at spektralkarakteristikken samles inn for et antall individfisk like før de gjennomgår standardtester for smoltifisering. På den måten vil en frembringe et datasett som identifiserer koblingen mellom spektralkarakteristikk og smoltifiseringsstatus for disse individene, som på sikt vil kunne brukes til å utvikle en generalisert sammenheng mellom disse parameterne. Dette kan være grunnlag for å utvikle teknologier for automatisk kontinuerlig deteksjon av smoltifiseringsstatus i landbaserte anlegg som kan føre til økt presisjon i evnen til å detektere når fisken er klar for overføring til saltvann, noe som for industrien vil medføre bedre fiskevelferd og redusert svinn i denne kritiske fasen.
Forsøket vil utføres i to faser, med et kort innledende forsøk som har til hensikt å undersøke eventuelle effekter av bedøving på spektralkarakteristikken til levende laks. Spektralkarakteristikken til et lite antall (10-20) individfisk vil da samles inn med hyperspektral avbilder (en fuktig plate der fisken plasseres i kort tid, ikke invasiv) uten anestesi. Etter denne første målingen vil fisken bedøves, før spektralkarakteristikk igjen måles og fisken så avlives.
I forsøkets andre fase vil spektralkarakteristikken til individfisk måles rett før disse skal gjennomgå standardtester for smoltifisering (typisk Na+KATPase-aktivitet gjennom blodprøver). Fisken vil da hentes ut fra tank, bedøves, avbildes med hyperspektral avbilder og til slutt avlives og undersøkes for smoltifiseringsstatus. Fisken vil være under full anestesi fra den tas opp av tanken til den avlives. For å opparbeide et tilstrekkelig stort datagrunnlag til å kunne si noe om sammenhenger mellom spektralkarakteristikk og smoltifiseringsstatus vil denne datainnsamlingen gjennomføres for inntil 980 individfisk fordelt mellom 2-3 forskjellige anlegg (for å også kunne fange opp effekter forårsaket av vannkvalitet og andre anleggsavhengige faktorer). Målingene vil samkjøres med eksisterende rutiner for testing av smoltifiseringsstatus på anleggene, der en typisk tar ut 10-20 fisk om gangen og undersøker disse via blodprøver og visuelt. Det kan imidlertid bli nødvendig at en utfører de eksisterende testene oftere enn vanlig for å få tilstrekkelig dataoppløsning til å beskrive hvordan den gradvise metamorfosen fra parr til smolt hos laks gir seg utslag i fiskens spektralkarakteristikk. Det kan også være nødvendig å ta ut et høyere antall fisk i hver måling.
Dersom de innledende forsøkene antyder at anestesi har en betydelig effekt på fiskens spektralkarakteristikk vil en vurdere å ikke gjennomføre forsøkets andre fase.
Siden hensikten med forsøkene er å kartlegge sammenhenger mellom fysiologiske og spektralkarakteristiske egenskaper hos levende laks vil det ikke være aktuelt å erstatte dyrene med dødfisk/annet. Det vil imidlertid etterstrebes at en reduserer antall individfisk så mye som mulig ved at en bruker variasjonen i innsamlede data til å justere forsøksoppsettet. Måleoppsettet vil utstyres med tiltak som reduserer belastningen på fisk under måling (f.eks. at fisken legges på mykt underlag, generelt lysnivå holdes lavt), og vil forbedres underveis dersom en ser nye tiltak som kan medføre bedre fiskevelferd under prøvetakning.
Forsøket vil utføres i to faser, med et kort innledende forsøk som har til hensikt å undersøke eventuelle effekter av bedøving på spektralkarakteristikken til levende laks. Spektralkarakteristikken til et lite antall (10-20) individfisk vil da samles inn med hyperspektral avbilder (en fuktig plate der fisken plasseres i kort tid, ikke invasiv) uten anestesi. Etter denne første målingen vil fisken bedøves, før spektralkarakteristikk igjen måles og fisken så avlives.
I forsøkets andre fase vil spektralkarakteristikken til individfisk måles rett før disse skal gjennomgå standardtester for smoltifisering (typisk Na+KATPase-aktivitet gjennom blodprøver). Fisken vil da hentes ut fra tank, bedøves, avbildes med hyperspektral avbilder og til slutt avlives og undersøkes for smoltifiseringsstatus. Fisken vil være under full anestesi fra den tas opp av tanken til den avlives. For å opparbeide et tilstrekkelig stort datagrunnlag til å kunne si noe om sammenhenger mellom spektralkarakteristikk og smoltifiseringsstatus vil denne datainnsamlingen gjennomføres for inntil 980 individfisk fordelt mellom 2-3 forskjellige anlegg (for å også kunne fange opp effekter forårsaket av vannkvalitet og andre anleggsavhengige faktorer). Målingene vil samkjøres med eksisterende rutiner for testing av smoltifiseringsstatus på anleggene, der en typisk tar ut 10-20 fisk om gangen og undersøker disse via blodprøver og visuelt. Det kan imidlertid bli nødvendig at en utfører de eksisterende testene oftere enn vanlig for å få tilstrekkelig dataoppløsning til å beskrive hvordan den gradvise metamorfosen fra parr til smolt hos laks gir seg utslag i fiskens spektralkarakteristikk. Det kan også være nødvendig å ta ut et høyere antall fisk i hver måling.
Dersom de innledende forsøkene antyder at anestesi har en betydelig effekt på fiskens spektralkarakteristikk vil en vurdere å ikke gjennomføre forsøkets andre fase.
Siden hensikten med forsøkene er å kartlegge sammenhenger mellom fysiologiske og spektralkarakteristiske egenskaper hos levende laks vil det ikke være aktuelt å erstatte dyrene med dødfisk/annet. Det vil imidlertid etterstrebes at en reduserer antall individfisk så mye som mulig ved at en bruker variasjonen i innsamlede data til å justere forsøksoppsettet. Måleoppsettet vil utstyres med tiltak som reduserer belastningen på fisk under måling (f.eks. at fisken legges på mykt underlag, generelt lysnivå holdes lavt), og vil forbedres underveis dersom en ser nye tiltak som kan medføre bedre fiskevelferd under prøvetakning.