Blodanalyser som metode for vurdering av tarmhelse
Fiskehevelferd er viktig i norsk produksjon av laks. Dette er noe oppdrettsnæringen selv tar på alvor, men sikring av god fiskevelferd i alle situasjoner er ikke nødvendigvis enkelt. Kunnskapsfronten på feltet – og etablert praksis i næringen vektlegger i all hovedsak velferdsindikatorer i ulike oppdretts og produksjonssystemer, samt i forbindelse med ulike hånderingsprosedyrer. Det er nylig gitt ut en ny bok «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd» (Noble m.fl. 2017).
Kunnskap om velferdsutfordringer i forbindelse med fôr og fôrkvalitet er imidlertid mangelfulle. Det er velkjent at endringer i fôrsammensetning på grunn av råvarepriser eller miljøhensyn kan påvirke helsen til fisken og gi tarmproblemer (Hjeltnes m.fl., 2017). Mangel på marine råvarer (fiskemel og fiskeolje) har ført til at fôrprodusentene har erstattet marine råvarer med planteråvarer. Det moderne laksefôret består i hovedsak av 70% plantebaserte råvarer og 30% marine (Ytrestøyl 2015). Litteraturen har vist at dietter som inneholder høye nivåer planteproteiner påvirker fiskens tarmhelse og omsetning av næringsstoffer, spesielt fett (Eks. Sørensen et al., 2011; Penn et al., 2011). Bruk av planteoljer som substitutt for fiskeoljer kan gi mangel på EPA og DHA, som igjen har negativ effekt på integriteten av vev og fiskehlese (Bou et al., 2017a, b). Det stilles stadig spørsmål om det kan være en sammenheng mellom fôrsammensetning og vedvarende høy dødelighet hos laks (20%; Hjeltnes m.fl. 2017), samt redusert sykdomsresistens.
Fiskevelferd vurderes i dag ut fra observasjoner av fisken (eks. adferd, utseende, dødelighet). Utfordringer rundt tarmhelse er godt kjent hos fiskehelsetjenesten og problemer med tilstoppede blindsekker og tarmbetennelse blir ofte undersøkt på avlivet fisk. Objektive velferdsparameter som kan brukes på «merdkanten», og som raskt kan gi raske svar på fiskehelsestatus er mangelvare. Det er behov for en verktøykasse som kan brukes til å avdekke helse- og velferdsstatus ute på anleggene, spesielt de som kan være relatert til fôrkvalitet.
Blodprøver og raske analyser av blodanalytter kan være et egnet verktøy for raskt å vurdere fiskehelsen. Innen human medisin er det kjent at en rekke analytter i blodet kan knyttes mot helse og sykdom, noe som er standard i primærhelsetjenesten. Innen akvamedisin er derimot ikke blodanalyser tatt i bruk for overvåkning av fiskehelse. Hensikten med prosjektet er å skaffe grunnlagsdata for utvikling av blodanalysetester for vurdering av fiskevelferd. Hvis det viser seg at blodanalytter kan brukes til å vurdere fiskevelferd hos laks vil dette være en stor fordel i operativt fiskehelsearbeid. Fordelen med blodprøver er at de kan tas raskt uten å drepe fisken, og i tillegg er selve prøvetakningen enkel å gjennomføre f.eks. i kombinasjon med lusetelling.
Det skal benyttes en populasjon på 1000 fisk i forsøket, men bare 400 fisk vil bli avlivet og brukt i forbindelse med prøveuttak.
Kunnskap om velferdsutfordringer i forbindelse med fôr og fôrkvalitet er imidlertid mangelfulle. Det er velkjent at endringer i fôrsammensetning på grunn av råvarepriser eller miljøhensyn kan påvirke helsen til fisken og gi tarmproblemer (Hjeltnes m.fl., 2017). Mangel på marine råvarer (fiskemel og fiskeolje) har ført til at fôrprodusentene har erstattet marine råvarer med planteråvarer. Det moderne laksefôret består i hovedsak av 70% plantebaserte råvarer og 30% marine (Ytrestøyl 2015). Litteraturen har vist at dietter som inneholder høye nivåer planteproteiner påvirker fiskens tarmhelse og omsetning av næringsstoffer, spesielt fett (Eks. Sørensen et al., 2011; Penn et al., 2011). Bruk av planteoljer som substitutt for fiskeoljer kan gi mangel på EPA og DHA, som igjen har negativ effekt på integriteten av vev og fiskehlese (Bou et al., 2017a, b). Det stilles stadig spørsmål om det kan være en sammenheng mellom fôrsammensetning og vedvarende høy dødelighet hos laks (20%; Hjeltnes m.fl. 2017), samt redusert sykdomsresistens.
Fiskevelferd vurderes i dag ut fra observasjoner av fisken (eks. adferd, utseende, dødelighet). Utfordringer rundt tarmhelse er godt kjent hos fiskehelsetjenesten og problemer med tilstoppede blindsekker og tarmbetennelse blir ofte undersøkt på avlivet fisk. Objektive velferdsparameter som kan brukes på «merdkanten», og som raskt kan gi raske svar på fiskehelsestatus er mangelvare. Det er behov for en verktøykasse som kan brukes til å avdekke helse- og velferdsstatus ute på anleggene, spesielt de som kan være relatert til fôrkvalitet.
Blodprøver og raske analyser av blodanalytter kan være et egnet verktøy for raskt å vurdere fiskehelsen. Innen human medisin er det kjent at en rekke analytter i blodet kan knyttes mot helse og sykdom, noe som er standard i primærhelsetjenesten. Innen akvamedisin er derimot ikke blodanalyser tatt i bruk for overvåkning av fiskehelse. Hensikten med prosjektet er å skaffe grunnlagsdata for utvikling av blodanalysetester for vurdering av fiskevelferd. Hvis det viser seg at blodanalytter kan brukes til å vurdere fiskevelferd hos laks vil dette være en stor fordel i operativt fiskehelsearbeid. Fordelen med blodprøver er at de kan tas raskt uten å drepe fisken, og i tillegg er selve prøvetakningen enkel å gjennomføre f.eks. i kombinasjon med lusetelling.
Det skal benyttes en populasjon på 1000 fisk i forsøket, men bare 400 fisk vil bli avlivet og brukt i forbindelse med prøveuttak.