Saltstimulert og aldrende smolt; kompromitterer vi smolt-kvalitet og post-smoltens velferd i norsk lakseoppdrett
Formål: Hensikten med forsøket er å sammenligne smoltutvikling og smoltkvalitet (= «prestasjon» etter sjøsetting) hos lakseunger hvor smoltifiseringen enten stimuleres av lys som i naturen (lang dag→kort dag→lang dag), eller gjennom tilsetting av salt i fôr og vann, uten lysstyring. Denne problemstillingen er basert på det faktum at per i dag dør ca. 17% av den smolten som settes i sjøen i norsk lakseoppdrett, samt at mange oppdrettere opplever at smolten etter sjøsetting har dårlig appetitt. Vi vil undersøke om salt-stimulert smolt ikke utvikler en fullverdig smoltstatus og om den derfor kan ha dårlig velferd etter sjøsetting. Samtidig går utviklingen i laksenæringen mot eldre og større smolt, og våre studier de siste årene har vist at lakseunger som holdes på kontinuerlig lys gjennomgår spontane, usynkroniserte, smoltlignende endringer før de blir 1 år gamle og at det etter dette kan være vanskelig å synkronisere en fullverdig smoltifisering. Vi skal derfor gjennomføre studiet med to aldersklasser av smolt, 0+ (1/2 års) og 1+ (1 års).
Skadevirkninger: Smoltforsøket er ikke forventet å gi skadevirkninger på fisken. Noen fisk vil underveids bli utsatt for sjøvannstester (24 timers opphold i rent sjøvann), noe som vil gi en ufysiologisk tilstand og stress hos fisken, men oppholdet i sjøvann er så kort at det ikke medfører uakseptabel lidelse. Etter endt smoltstimulering skal fiskegrupper overføres til sjøen i en måned. Behandlingsgrupper som i denne fasen sliter (lav appetitt og tilvekst) vil bli avlivet.
Nytteverdi: Forsøket er ikke forventet å gi vesentlige skadevirkninger på fisken, og det vil bli etablert humane endepunkter, mens den samfunnsnyttige og fiskevelferdsmessige nytteverdien i forbindelse med fremtidig lakseoppdrett kan være svært stor.
Hvor mange og hvilke dyr: Det skal brukes laks fra norsk lakseavl, altså den dominerende laksetypen i norsk lakseoppdrett. Det totale antall lakseunger som inngår i forsøket vil være 2832 hvorav noen er «statister» som inkluderes i forsøksgruppene for å unngå for få fisk i forsøksgruppene mot slutten av forsøket.
De tre R'ene: Forsøket må, på den ene siden, være relevant i forhold til hvordan smoltproduksjonen foregår i norsk lakseoppdrett. Erstatning er ikke aktuelt, både i forhold til at forsøket skal være relevant og i forhold til at en fullverdig smoltifisering inkluderer kompliserte, integrerte og koordinerte biologiske tilpasninger på molekylære, biokjemiske, fysiologiske og adferdsmessige nivåer. Reduksjon er ivaretatt gjennom minimering av antall forsøksdyr og behandlingsgrupper, innenfor en skala som er forsvarlig i forhold til relevans. Forbedring er oppnådd gjennom et forsøksdesign som baserer seg på en grundig kunnskap om smoltifiseringsprosessen, både med hensyn til kronologi (tidsforløp av smoltifiseringen ved en bestemt vanntemperatur) og derav beregning av antall og tidspunkt for uttak av fisk, og hvilke målte parametre som er pålitelige smoltindisier. Det vil videre bli etablert humane endepunkter for fisk/behandlingsgrupper som ikke har det bra etter sjøsetting.
Skadevirkninger: Smoltforsøket er ikke forventet å gi skadevirkninger på fisken. Noen fisk vil underveids bli utsatt for sjøvannstester (24 timers opphold i rent sjøvann), noe som vil gi en ufysiologisk tilstand og stress hos fisken, men oppholdet i sjøvann er så kort at det ikke medfører uakseptabel lidelse. Etter endt smoltstimulering skal fiskegrupper overføres til sjøen i en måned. Behandlingsgrupper som i denne fasen sliter (lav appetitt og tilvekst) vil bli avlivet.
Nytteverdi: Forsøket er ikke forventet å gi vesentlige skadevirkninger på fisken, og det vil bli etablert humane endepunkter, mens den samfunnsnyttige og fiskevelferdsmessige nytteverdien i forbindelse med fremtidig lakseoppdrett kan være svært stor.
Hvor mange og hvilke dyr: Det skal brukes laks fra norsk lakseavl, altså den dominerende laksetypen i norsk lakseoppdrett. Det totale antall lakseunger som inngår i forsøket vil være 2832 hvorav noen er «statister» som inkluderes i forsøksgruppene for å unngå for få fisk i forsøksgruppene mot slutten av forsøket.
De tre R'ene: Forsøket må, på den ene siden, være relevant i forhold til hvordan smoltproduksjonen foregår i norsk lakseoppdrett. Erstatning er ikke aktuelt, både i forhold til at forsøket skal være relevant og i forhold til at en fullverdig smoltifisering inkluderer kompliserte, integrerte og koordinerte biologiske tilpasninger på molekylære, biokjemiske, fysiologiske og adferdsmessige nivåer. Reduksjon er ivaretatt gjennom minimering av antall forsøksdyr og behandlingsgrupper, innenfor en skala som er forsvarlig i forhold til relevans. Forbedring er oppnådd gjennom et forsøksdesign som baserer seg på en grundig kunnskap om smoltifiseringsprosessen, både med hensyn til kronologi (tidsforløp av smoltifiseringen ved en bestemt vanntemperatur) og derav beregning av antall og tidspunkt for uttak av fisk, og hvilke målte parametre som er pålitelige smoltindisier. Det vil videre bli etablert humane endepunkter for fisk/behandlingsgrupper som ikke har det bra etter sjøsetting.