OptiHealth
Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk (≈1.5mill. tonn per år). De viktigste ingrediensene for laksefôr var tidligere fiskemel og fiskeolje, men denne andelen har gått ned de siste 10-15 årene, og i 2013 bare 30% av ingrediensene av marin opprinnelse. En av konsekvensene av dette har vært redusert innhold av langkjedede omega-3 fettsyrer (som EPA og DHA) og økning av omega-6 fettsyrer i fôret. Endringer i fôrets fettsyresammensetning vil gjenspeiles i laksens vev og organer. Spesifikke fettsyrer spiller helt sentrale roller i mange biologiske funksjoner, og endret fettsammensetning av fôret kan dermed påvirke både tilvekst, muskelkvalitet og fiskens helse og robusthet. Positive helseeffekter av de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA knyttes til inkorporering av disse i cellemembranene noe som kan endre membranenes fysiske egenskaper eller de kan frigis fra membranen vha fosfolipaser og omdannes til bioaktive stoffer som eikosanoider, eller påvirke genuttrykk gjennom å være ligander for transkripsjonsfaktorer. I laks er nivå av EPA og DHA i cellemembranene ikke bare påvirket av disse fettsyrene i fôret, men også av omega-6 fettsyrer i fôret (Sissener et al, in prep). Andre forsøk har gitt indikasjoner på at omega-6 nivå i fôret, enten alene eller i samspill med omega-3 nivå (omega-6/omega-3 ratio) påvirker fiskens evne til å håndtere stress. Dette ønsker vi å studere i Atlantisk laks ved å bruke en design der det er mulig å skille mellom nivå av omega-6 og omega-6/omega-3 ratioen.
Forsøksopsettet består av fire fôringsgrupper, to grupper har lik n-6/n-3 ratio men ulik mengde av fettsyrene, to grupper har lik n-6 mengde, men ulike ratioer, mens den siste gruppen har en ekstrem n-6/n-3 ratio. Hvert fôr gis til 6 replikate kar hvor 3 tjener som ustresset kontroll, mens 3 skal påføres gjentatt stress ved at oksygennivået i vannet reduseres ned mot, men ikke under, kritisk nivå gjentatte ganger for en kort periode. Det forventes at dette vil ha liten skadevirkning på dyrene siden oksygennivået holdes alltid over kritisk nivå for smoltifisert laks ved gjeldene temperatur (Remen et al. 2013), men at det over tid vil gi en mild belastning (allostatic load) som kan gjøre fisken mindre robust og motstandsdyktig mot sykdom i en reell oppdrettssituasjon. På slutten av forsøket vil all fisk, utsettes for akutt stress, slik at vi også kan studere samspillet mellom kronisk og akutt stress i fisk fôret med de ulike forsøksdiettene. Vi bruker så få fisk som mulig ved å kjøre forsøket i små kar med lav tetthet (må unngå hierarkidannelse som vil gi store individuelle forskjeller i stressnivå). Der er gjennomført analyse av statistisk styrke (power analyse) for det planlagte forsøksoppsettet. Vi har beregnet at vi trenger totalt 600 laksesmolt (Salmo salar L.)(200-250g). Kunnskapen som frembringes gjennom dette forsøket vil være viktig for å øke kunnskapen mellom ernæring og ytre faktorer som kan påvirke helse og velferd hos oppdrettslaks. Spesifikt vil det gi bedre retningslinjer og økt trygghet ved utskifting av oljekilder i fôret.
Forsøksopsettet består av fire fôringsgrupper, to grupper har lik n-6/n-3 ratio men ulik mengde av fettsyrene, to grupper har lik n-6 mengde, men ulike ratioer, mens den siste gruppen har en ekstrem n-6/n-3 ratio. Hvert fôr gis til 6 replikate kar hvor 3 tjener som ustresset kontroll, mens 3 skal påføres gjentatt stress ved at oksygennivået i vannet reduseres ned mot, men ikke under, kritisk nivå gjentatte ganger for en kort periode. Det forventes at dette vil ha liten skadevirkning på dyrene siden oksygennivået holdes alltid over kritisk nivå for smoltifisert laks ved gjeldene temperatur (Remen et al. 2013), men at det over tid vil gi en mild belastning (allostatic load) som kan gjøre fisken mindre robust og motstandsdyktig mot sykdom i en reell oppdrettssituasjon. På slutten av forsøket vil all fisk, utsettes for akutt stress, slik at vi også kan studere samspillet mellom kronisk og akutt stress i fisk fôret med de ulike forsøksdiettene. Vi bruker så få fisk som mulig ved å kjøre forsøket i små kar med lav tetthet (må unngå hierarkidannelse som vil gi store individuelle forskjeller i stressnivå). Der er gjennomført analyse av statistisk styrke (power analyse) for det planlagte forsøksoppsettet. Vi har beregnet at vi trenger totalt 600 laksesmolt (Salmo salar L.)(200-250g). Kunnskapen som frembringes gjennom dette forsøket vil være viktig for å øke kunnskapen mellom ernæring og ytre faktorer som kan påvirke helse og velferd hos oppdrettslaks. Spesifikt vil det gi bedre retningslinjer og økt trygghet ved utskifting av oljekilder i fôret.