Til hovedinnhold

Årlig variasjon i habitatbruk som indikator for næringstilgang hos sjøfugl

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Siden 1980-tallet er det registrert store, og for det meste negative, endringer for en rekke sjøfuglbestander i Norge. Årsakene til denne nedgangen er trolig sammensatte men endringer i næringstilgang som følge av klimatiske endringer og endringer i fiskeriene, antropogene endringer i kystsonen og en økende havørnbestand er noen av faktorene. Nyere studier indikerer at mange av sjøfuglenes problemer er relatert til fødetilgang i hekkeperioden og kunnskap om hvordan sjøfuglene utnytter de tilgjengelige beitehabitatene innenfor aksjonsradius fra koloniene er derfor viktig for å forstå hva som styrer bestandene.

I regi av SEAPOP (www.seapop.no) (finansiert av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Olje- og energidepartementet og NOROG) og tilknyttede prosjekter har man nå i flere år kartlagt hvordan utvalgte sjøfuglarter utnytter beitehabitatene rundt koloniene for å finne tilstrekkelig føde. Formålet med disse studiene har vært å undersøke hvordan sjøfuglene bruker tilgjengelige beiteområder innenfor aksjonsradius fra hekkekoloniene i tid og rom, og spesifikt, hvilke faktorer som regulerer bruken av disse områdene. Slike data gjør at man vil kunne modellere både hvor sårbar de ulike artene er for fysiske inngrep i kystsonen, og få en bedre forståelse av hvilke faktorer som påvirker årlige variasjoner i hekkesuksess og bestandsendringer. Med fokus på fire ulike sjøfuglarter (toppskarv, krykkje, lomvi og polarlomvi) fra tre forskjellige økologiske grupper (kystbundne fiskespisende, pelagisk overflatebeitende og pelagisk dykkende) og i åtte geografiske områder (se under) vil dette prosjektet vha. små GPS-loggere og dybdemålere (TDR, time-depth- recorders, aktuelt for noen arter), samt vha små undervannskamera på toppskarv, kartlegge studieartenes habitatbruk i hekketiden. Prosjektet gjennomføres på Runde i Møre og Romsdal, Sklinna i Nord-Trøndelag, Røst ytterst i Lofoten Nordland), Anda i Vesterålen (Nordland), Hjelmsøya og Hornøya i Finnmark, og Bjørnøya i Barentshavet. GPS-loggerne som skal brukes i studiet er brukt med stort hell på mange arter i internasjonale studier, og i Norge bl.a. på havsule, toppskarv, krykkje, lomvi og polarlomvi.

Kunnskapsbehovene er knyttet til viltlevende fugler. Totalt vil vi instrumentere følgende antall fugler i 2017 og 2018, toppskarv 200/200 (2 lokaliteter), krykkje 280/280 (3 lokaliteter), lomvi 375/375 (3 lokaliteter) og polarlomvi 125/250 (2 lokaliteter). Antallet på hver lokalitet er vurdert ut i fra et minimumskrav i forhold til å oppnå tilstrekkelig vitenskapelig styrke på funnene, tatt i betraktning den variasjonen som finnes mellom individer av forskjellig kjønn og status.

Fuglene fanges inn, instrumenteres med dataloggere med en total vekt på mindre enn 3% av kroppsvekten. Disse loggerne sitter på i gjennomsnitt tre dager før fuglen innfanges og loggerne fjernes. Loggerne festes med tape og vil derfor falle av etter kort tid på individer som ikke lar seg re-fange. Håndtering er erfaringsmessig stipulert til 2 og 10 minutter ved hhv instrumentering og fjerning av logger. Belastningsgraden på hvert individ vurderes til moderat belastende. Det vil bli tatt blodprøver for å analysere stresshormoner på et utvalg av fuglene som instrumenteres, samt et kontrollutvalg av fugler som kun fanges (ikke instrumentering).