Kunnskapsløft for sjøaure og laks i Strynsvassdraget-kunnskapsbasert lokal forvaltning 2017-2021
For å sikre robuste bestander av laks og sjøaure i Strynsvassdraget i framtida er en avhengig av kunnskap for å gjøre de rette tiltakene både i elv og fjord. Dette prosjektet vil fokusere på noen opplagte områder der slik kunnskap må på plass. Strynsvassdraget er et Nasjonalt laksevassdrag og det er store kunnskapsmangler knyttet til opplagte utfordringer for laks og sjøaure i vassdraget. Kanskje særlig mangler kunnskap om effekter av oppdrettsvisrksomheten som drives i ytre del av fjordsystemet på både laksesmolt og sjøauren som bruker fjorden. Det eksisterer ingen kunnskap om utvandringstidspunkt for smolten og hva slags miljøfaktorer som er bestemmende for dette i Strynsvassdraget. En slik kunnskap er svært viktig i forhold til kunnskapsbasert utforming av det nye trafikklyssystemet for oppdrett da denne informasjonen vil kunne øke presisjonen for estimering av når smolt og ulike livsfaser av sjøaure er i oppdrettsområdene. Dette prosjektet har som hovedformål ved bruk av akustisk telemetri å framskaffe data som vil gi et helhetlig bilde av både utvandringstidspunkt for både laks og sjøaure smolt og eldre invidider samt deres vandringsmønster i Nordfjord. Dette vil sette oss i posisjon til å vurdere risiko for negative effekter av lakselus for både sjøaure og laks fra Strynsvassdraget. En skal videre fange opp det typiske vandringsmønsteret til ulike størrelsesgrupper av sjøaure i elv, innsjø og marint miljø, samtidig som en skal vurdere
sjøoverlevelse til andregangsgytere av laks og deres robusthet mot lakselus. Dette for å sikre større presisjon med overvåking og at de tiltak oppdrettsnæringen i Nordfjord gjennomfører for å redusere negativ påvirkning på vill laksefisk er faktabasert.
Tidligere gjennomføring av tilsvarende forsøk i vassdrag i Sognefjorden, Vosso, Sunndalsfjorden og Repparfjorden utført av samme team har vist at både merket smolt og større individer har høy overlevelse etter merking (typisk >90-95%) og normal atferd (reagerer fornuftig på miljøstimuli som vassføringsøkning, smolt foretar vertikale døgnvandringer, vandrer om natta osv).
Det tas sikte på å merke opp 220 laksesmolt, 30 vintersøinger av laks og 20 nygåtte laks samt 100 sjøauresmolt, 50 blenkjer og 50 modne sjøaurer i løpet av 2017 og 2018. Det vil være dybdesensor i alle større merker og i halvpraten av smoltmerkene. Basert på tidligere erfaringer vil det innkomme enorme mengder data fra disse 470 individene. Fordelen med bruk av akustisk telemetri er at en får inn enorme mengder data pr individ i en økologisk relevant setting. Alternative metoder finnes ikke for framskaffelse av tilsvarende data. Alternativene ville kreve merking av langt større antall individer, men ikke gi i nærheten de samme detaljerte individbaserte habitatbruksdataene.
Denne studien vil bidra med ny/supplerende kunnskap om anadrome laksefisks habitatbruk under vandring i ferskvann og sjøvann, samt bidra med viktig kunnskap relatert til den oppdrettsinduserte lakselusproblematikken i forhold til ville laksefisks bruk av kyst- og fjordområdene i Nordfjord. Dette vil kunne øke presisjonen ift avlusingstiltak og dermed redusere tiltakskostnader og dyrevelferdsgevinster (færre behandlinger).
sjøoverlevelse til andregangsgytere av laks og deres robusthet mot lakselus. Dette for å sikre større presisjon med overvåking og at de tiltak oppdrettsnæringen i Nordfjord gjennomfører for å redusere negativ påvirkning på vill laksefisk er faktabasert.
Tidligere gjennomføring av tilsvarende forsøk i vassdrag i Sognefjorden, Vosso, Sunndalsfjorden og Repparfjorden utført av samme team har vist at både merket smolt og større individer har høy overlevelse etter merking (typisk >90-95%) og normal atferd (reagerer fornuftig på miljøstimuli som vassføringsøkning, smolt foretar vertikale døgnvandringer, vandrer om natta osv).
Det tas sikte på å merke opp 220 laksesmolt, 30 vintersøinger av laks og 20 nygåtte laks samt 100 sjøauresmolt, 50 blenkjer og 50 modne sjøaurer i løpet av 2017 og 2018. Det vil være dybdesensor i alle større merker og i halvpraten av smoltmerkene. Basert på tidligere erfaringer vil det innkomme enorme mengder data fra disse 470 individene. Fordelen med bruk av akustisk telemetri er at en får inn enorme mengder data pr individ i en økologisk relevant setting. Alternative metoder finnes ikke for framskaffelse av tilsvarende data. Alternativene ville kreve merking av langt større antall individer, men ikke gi i nærheten de samme detaljerte individbaserte habitatbruksdataene.
Denne studien vil bidra med ny/supplerende kunnskap om anadrome laksefisks habitatbruk under vandring i ferskvann og sjøvann, samt bidra med viktig kunnskap relatert til den oppdrettsinduserte lakselusproblematikken i forhold til ville laksefisks bruk av kyst- og fjordområdene i Nordfjord. Dette vil kunne øke presisjonen ift avlusingstiltak og dermed redusere tiltakskostnader og dyrevelferdsgevinster (færre behandlinger).