PIT-merking av oppdrett/vill laksepopulasjon - stamfisk og innsamling av fenotypisk informasjon knyttet til vekst og kjønnsmodning
Kvantifisering av genetisk forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks genererer etterspurt kunnskap til for å kunne forstå de potensielle konsekvensene av rømt oppdrettslaks på ville bestander. Innkryssning av rømt oppdrettslaks vil i stor grad skje ved produksjon av hybrider mellom oppdrettslaks og villaks, og tilbakekrysninger med villaks i de videre generasjoner. Komparative studier basert på laks med varierende grad av oppdrettsbakgrunn (fra 0% -100% oppdrettsgenom) vil dermed vesentlig for å kunne forstå langtidskonsekvensen av innkryssning av rømt laks.
I dette forsøket inngår 2520 avkom av laks fra tre ulike villstammer, som i ulik grad er krysset med oppdrettslaks. Både første (F1) og andre generasjons hybrider (F2) inngår i forsøket, samt tilbakekrysninger. Fisken røktes under standard oppdrettsforhold i kar på land fra egg til smoltstadiet. Før overføring til merd i sjø skal fisken PIT-merkes og fettfinneklippes for DNA foreldreanalyse (inngrepene medfører moderat belastningsgrad i en begrenset periode). Vekt og kjønnsmodningsdata vil bli samlet inn, i tillegg til at laksen, basert på deres genetiske bakgrunn, vil bli bruk som stamfisk for videre tilbakekrysninger (F3 generasjon). Deres avkom vil kunne inngå i forsøk med formål om å generere videre kunnskap for å forstå langtidskonsekvensene av innkryssning av rømt laks i ville populasjoner.
Totalt inngår laks fra 126 familier, 20 individ per familie i studien. Antall individ per familie er holdt på et minimum, basert på erfaring fra lignende forsøk tidligere gjennomført. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende fisk, men kunnskap fra dette og tilsvarende forsøk vil kunne brukes i utviklingen av statistiske modeller, som vil kunne redusere antall forsøksdyr på sikt.
I dette forsøket inngår 2520 avkom av laks fra tre ulike villstammer, som i ulik grad er krysset med oppdrettslaks. Både første (F1) og andre generasjons hybrider (F2) inngår i forsøket, samt tilbakekrysninger. Fisken røktes under standard oppdrettsforhold i kar på land fra egg til smoltstadiet. Før overføring til merd i sjø skal fisken PIT-merkes og fettfinneklippes for DNA foreldreanalyse (inngrepene medfører moderat belastningsgrad i en begrenset periode). Vekt og kjønnsmodningsdata vil bli samlet inn, i tillegg til at laksen, basert på deres genetiske bakgrunn, vil bli bruk som stamfisk for videre tilbakekrysninger (F3 generasjon). Deres avkom vil kunne inngå i forsøk med formål om å generere videre kunnskap for å forstå langtidskonsekvensene av innkryssning av rømt laks i ville populasjoner.
Totalt inngår laks fra 126 familier, 20 individ per familie i studien. Antall individ per familie er holdt på et minimum, basert på erfaring fra lignende forsøk tidligere gjennomført. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende fisk, men kunnskap fra dette og tilsvarende forsøk vil kunne brukes i utviklingen av statistiske modeller, som vil kunne redusere antall forsøksdyr på sikt.