Pilotforsøk for ny sensorteknologi

Pilotforsøkets formål er å teste om atferd hos laks kan tilpasses ny sensorteknologi som bygger på å via laksen sitt behov for å fylle svømmeblæren i overflaten lede fisken gjennom et sensorkammer. I sensorkammeret vil maskinsyn med individgjenkjenning basert på fiskens prikkmønster muliggjøre en egen "journal" for hvert individ, og størrelse, antall lus og flere sykdomstegn blir registrert gjennom hele livsløpet i sjøen. Metoden muliggjør individuell registrering og behandling, i motsetning til dagens gruppebaserte registreringer og gjennomføring av tiltak. Hovedformålet med pilotforsøket er å verifisere om laksen kan trenes til å gå gjennom en stadig mindre åpning for å komme til overflaten for svømmeblærefylling. Forsøket vil bli kjørt i tre runder med 2000 smolt i hver runde. Antallet er valgt for å gi relevante resultat i forhold til fremtidig bruk i kommersielle merder. Merden vil ha påsydd nottak med en modifisert snorkel med en redusert åpning til en sensor. Når fisken har passert sensoren og fylt svømmeblæren befinner den seg over nottaket men kan fritt svømme ned igjen til hovedstimen gjennom kalver i nottaket. Åpningen opp til sensoren vil bli redusert suksessivt for å trene fisken til å gå gjennom en stadig mindre åpning for å komme til overflaten for svømmeblærefylling. Tilsvarende vil geometrien på kalvene på vei ned under nottaket bli modifisert fortløpende for å finne den beste avveiningen mellom enkel passering og få feilvandringer. 100 fisk i hver gruppe vil bli PIT-merket og via PIT-antenner plassert ved kalvene ned til hovedvolumet vil fisken sitt vandringsmønster bli vurdert. Fiskevelferd vil kontinuerlig overvåkes med undervannskameraer samt manuell verifikasjon av ”SWIM index”. Dødfiskrapportering vil skje daglig. Det skal dokumenteres hvordan fiskeadferden til naiv laks endres over tid og ved påvirkninger som geometri, undervannslys, fôring, motstrøm, vanntemperatur, vannkvalitet og dagslys. Gitt at fisken klarer å finne veien opp gjennom åpningen for å fylle svømmeblæren forventes ingen negativ påvirkning på fisken. Hvis fisken ikke klarer å fylle svømmeblæren vil den få gradvis redusert oppdrift og atferdskontroll, men en forutsetning for at teknologien skal fungere er at fisken frivillig svømmer opp til overflaten og deretter ned gjennom kalvene til hovedmerden, og det vil fortløpende gjøres nødvendige justeringer i åpningsstørrelse og –geometri for at fisken skal svømme gjennom. Hvis fisken likevel ikke har begynt å fylle svømmeblæren etter 4 uker vil merden heves til overflaten i et døgn for å sikre fylling før den igjen blir senket. PIT-merking vil bli gjort på bedøvet fisk, og har erfaringsmessig lite eller ingen negative effekter på fisken. For å etterleve 3R så langt som mulig er antallet individer begrenset (Reduction) til 2000 per forsøksrunde, noe som vil gi en lav tetthet (ca 0.3 kg/m3 når fisken er 100 g) men antas å være tilstrekkelig for å demonstrere prinsippet. Videre er antallet fisk som vil bli PIT-merket begrenset til 100, da det antas at dette vil gi et representativt bilde av hele gruppen. Forbedring (Refinement) vil bli tatt hensyn til ved at åpninger og kalver justeres for å underlette svømmeblærefylling. Erstatning (Replacement) for bruk av forsøksdyr finnes ikke.