1. The page is not available in english
    English homepage

4. Krav om ansvarlig personale

Alle forsøksdyrvirksomheter skal ha navngitte personer med særlige ansvarsområder.

Hvis nye personer overtar oppgavene som er beskrevet under, må dere rette opp dette i FOTS og informere Mattilsynet etterpå.

Person med nærmeste lederansvar som skal sikre at kravene i forskriften blir fulgt

Denne personen har det overordnete ansvaret for at forskriften blir fulgt. Det daglige ansvaret kan delegeres til én eller flere personer.

Personell med særskilt kontrollansvar (PMSK)

Personell med særskilt kontrollansvar (PMSK, én eller flere navngitte personer) skal delta i dyrevelferdsenheten, sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse, og kontrollere dyrevelferden. Den/de skal sørge for å ha all nødvendig informasjon om dyrene som befinner seg i forsøksdyrvirksomhetens lokaler og/eller som inngår i forsøk.

Dersom den/de som har særskilt kontrollansvar får kjennskap til at dyrevelferden ikke er tilfredsstillende ivaretatt, enten i forbindelse med forsøk eller alminnelig oppstalling, skal den/de:

  • Ta kontakt med forsøksansvarlig eller en av dennes medarbeidere. Forsøksansvarlig er ansvarlig for å rette opp ting som ikke samsvarer med godkjenningen som er gitt (jf. § 28).
  • Treffe nødvendige tiltak for å unngå unødige påkjenninger og belastninger for dyrene (jf. dyrevelferdslovens § 4). Personell med særskilt kontrollansvar kan ikke fatte vedtak på vegne av Mattilsynet, men kan gripe inn slik at eventuelle avvik kan rettes opp og dyrene slipper unødige belastninger.

Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog

Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog skal gi råd om dyrenes velferd og behandling. Personen har i tillegg et særskilt ansvar for å avgjøre spørsmål om gjenbruk av dyr (§ 17) og omplassering av dyr (§ 18).

Mattilsynet vil som utgangspunkt kreve at navngitt veterinær/fiskehelsebiolog er til stede i virksomhetens lokaler.

Regelverk

Forskrift om bruk av dyr i forsøk

§ 5. Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler

Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
  1. a.
    har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
  2. b.
    skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
  3. c.
    er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.

§ 17. Gjenbruk av dyr

Et dyr som allerede har vært brukt i ett eller flere forsøk, kan ikke brukes i et nytt forsøk hvis det er mulig å bruke et annet dyr som ikke har vært brukt tidligere.
Dette gjelder ikke hvis
  1. a.
    den faktiske belastningsgraden i de foregående forsøkene var lett eller moderat
  2. b.
    dyrets helse og velferd er fullt gjenopprettet
  3. c.
    det nye forsøket er foreslått klassifisert som lett belastende, moderat belastende eller terminalt og
  4. d.
    bruken er i samsvar med råd fra veterinær eller fiskehelsebiolog basert på en vurdering av den totale belastningen i dyrets levetid.
I særlige tilfeller kan Mattilsynet tillate gjenbruk av dyr som har vært brukt én gang i et betydelig belastende forsøk. Tillatelse kan gis bare hvis vilkårene i første ledd bokstavene b, c og d er oppfylt, og dyret har vært undersøkt av veterinær eller fiskehelsebiolog.

§ 18. Omplassering og tilbakeføring av dyr

Dyr som har vært brukt eller har vært tiltenkt brukt i forsøk, kan omplasseres til et egnet dyrehold eller føres tilbake til et naturlig levemiljø hvis det
  1. a.
    er forsvarlig ut fra dyrets helsetilstand
  2. b.
    er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å sikre dyrets velferd og
  3. c.
    ikke er fare for folkehelse, dyrehelse eller miljøet.

§ 25. Personell med særskilt kontrollansvar

Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
  1. a.
    kontrollere dyrevelferden og stell av dyr
  2. b.
    sikre at personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene
  3. c.
    sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse.

§ 27. Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog

Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.

§ 28. Forsøksansvarlig

Den eller de ansvarlige for forsøket skal sørge for at
  1. a.
    årsaken til enhver unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som påføres dyr under et forsøk, blir fjernet så snart som mulig
  2. b.
    forsøkene utføres i samsvar med godkjenningen og enhver beslutning som Mattilsynet har fattet
  3. c.
    manglende samsvar med godkjenningen blir rettet opp med nødvendige tiltak
  4. d.
    avviket og tiltaket blir protokollført.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrevelferdsloven

§ 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no