Zoonoserapporten 2022
Resultatene fra den aktive overvåkingen av zoonoser hos mennesker, dyr og i mat i 2022 viser at forekomstene fremdeles er lave og stabile. Zoonotiske sykdommer har ikke stor betydning/innvirkning på verken dyrehelse eller folkehelse i Norge. Imidlertid ble storfetuberkulose påvist for første gang på over 30 år.
Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker, og de forårsakes av ulike smittestoff som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner.
Selv om Norge lenge har hatt en fordelaktig sykdomssituasjon, er det fortsatt behov for overvåking og årvåkenhet. Reiseaktivitet, import og endret klima er faktorer er risikofaktorer for å få smittestoffer til Norge som vi tidligere ikke hadde, og som det er viktig å oppdage tidlig.
- Hva ble undersøkt?
Zoonoserapporten sammenstiller tilgjengelige data om forekomst av bekreftede tilfeller av rapporteringspliktige zoonoser hos mennesker og dyr, og resultater fra aktive overvåkingsprogrammer for forekomst av zoonotiske agens hos levende dyr, i animalske produkter og fôrvarer.
- Tidsrom
- 2022
- Hva lette vi etter?
Forekomsten av zoonotiske agens hos mennesker, dyr, vann og mat i Norge.
- Hva fant vi?
Forekomsten av zoonoser hos mennesker og dyr er i hovedsak stabil og lav, og har liten betydning for folkehelsen og dyrehelsen i Norge.
Forekomsten er også lav sammenliknet med mange andre europeiske land. Påvisning av zoonotiske agens i fjøs, dyrefôr og animalske matprodukter er også stabilt lav i Norge sammenliknet med mange europeiske land.
Av zoonoser hos mennesker var campylobakteriose vanligst, fulgt av salmonellose. På husdyr ble det påvist storfetuberkulose for første gang siden 1986.
- Hvem utførte oppdraget?
Zoonoserapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.
Innholdet i denne rapporten inngår i årlig rapportering til felles europeisk rapport utgitt av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA.
- Fil
- Zoonoserapporten 2022 (PDF)