Informasjon til praktiserende veterinærer om fugleinfluensa og newcastlesyke hos fugler

Fugleinfluensa og newcastlesyke har de siste årene blitt påvist i næringsrettede fjørfeanlegg og i dyrehold med fugler i fangenskap. Fugleinfluensasmitte sirkulerer blant ville fugler i Norge og har ført til massedød i områder der mange ville fugler samles. I tillegg påvises newcastlesyke i perioder på ville duer flere steder i landet.

Faglig gjennomgått
Vis endringer
  1. Veterinærens hjelpeplikt for ville fugler

    Saken er oppdatert med et avsnitt om praktiserende veterinærers hjelpeplikt for ville fugler, som også gjelder i områder med fugleinfluensa.

  2. Informasjon om fugleinfluensa hos pattedyr egen sak

    Teksten om fugleinfluensa hos patteedyr er opprettet som egen artikkel med tittel: Informasjon til privatpraktiserende veterinærer om fugleinfluensa og newcastlesyke hos fugler.

  3. Oppdatert informasjon etter påvisning av fugleinfluensa i Rogaland

    Saken er oppdatert med informasjon om påvist fugleinfluensa i Lund i Rogaland. Strukturen er også justert.

Mattilsynet ber veterinærer om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på fugle­influensa og newcastle­syke hos fugler og fugleinfluensa på pattedyr. På denne siden finner du informasjon om symptomer og smitteforebyggende tiltak hos fugler. Se informasjon om fugleinfluensa hos pattedyr.

Det kan bli innført soner ved utbrudd

I forbindelse med utbrudd av fugle­influensa eller newcastle­syke i fuglehold kan det bli innført restriksjoner på kort varsel. Det vil i så fall bli publisert på våre nettsider.

Dersom det innføres soner for fugle­influensa eller newcastle­syke, kan tiltakene som innføres i sonene ha betydning når du som veterinær besøker dyrehold med fugler.

Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte

Kontakt det lokale Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 straks dersom du som veterinær får mistanke om fugle­influensa, newcastle­syke eller andre alvorlige smitt­somme dyre­sykdommer i et dyrehold.

Henvis publikum som finner døde ville fugler, til Mattilsynet: Meld fra om døde eller syke villfugler

Mattilsynet vil vurdere om det skal tas prøve av fuglen eller ikke.

Observasjoner av flere påkjente, syke ville fugler i et område skal meldes til Mattilsynet.

Veterinærens hjelpeplikt

Dyrehelsepersonell har en utvidet hjelpeplikt etter dyrehelse­personelloven, og de har etter regel­verket plikt til å yte nød­hjelp når et dyr trenger øyeblikkelig hjelp. Dersom du ikke har kompetanse eller kapasitet til å yte nødvendig nødhjelp innen rimelig tid, skal du gi råd eller henvise til andre som kan hjelpe.

Hjelpeplikten for ville fugler gjelder også når det er mistanke om eller påvist fugleinfluensa­smitte i et område. Hvis du som veterinær vurderer at fuglen kan være smittet med fugle­influensa, er det viktig å iverksette tiltak for å beskytte deg selv og andre mot smitte. Du bør også vurdere om fuglen kan undersøkes og behandles uten at fuglen tas inn i veterinær­lokalene.

Ved behov for veterinær til fjørfe eller andre fugler i fangenskap anbefaler Mattilsynet at veterinærer besøker dyre­holdet.

Symptomer på fugle­influensa hos fugler kan være:

  • økt dødelighet
  • nedsatt fôr- og vanninntak
  • nedsatt eggproduksjon
  • kliniske tegn på sykdom

OBS: Det er gjort funn av høypatogen fugle­influensa i andre land hvor fuglene ikke har vist tegn på sykdom. Dette gjelder særlig for slakte­kylling. Det er derfor viktig at man er spesielt oppmerksom på endringer i fôr­opptaket, nedsatt fôr­opptak kan være den eneste indikatoren på at fugler er smittet. Husk at ulike fugle­arter viser ulik grad av kliniske symptomer på fugle­influensa. I dyrehold med kalkun og høns kan det være økt dødelighet uten forutgående symptomer. Ender og gjess viser i mindre grad kliniske tegn på sykdom.

Symptomer på newcastlesyke kan være:

  • fugler som dør plutselig, eventuelt nevrologiske, respiratoriske eller gastro­intestinale symptomer
  • fugler som legger færre egg enn vanlig
  • forandringer i eggeskall­kvalitet, inklusive egg uten skall
  • fugler som spiser og drikker mindre enn vanlig
  • nedsatt tilvekst
  • diaré
  • generell endring av atferd i flokken

Symptomene på newcastle­syke varierer sterkt avhengig av hvilken virus­stamme dyrene er smittet med. Sykdommen arter seg forskjellig avhengig av art, alder og immunstatus hos fugler som rammes. Newcastles­yke kan variere fra akutt forløp med høy dødelighet til et sykdoms­forløp med få eller ingen symptomer.

Ved utbrudd av newcastle­syke hos verpe­høns i Sverige har det vært et kraftig dropp i egg­produksjonen, nedgang i fôr­opptak, forhøyet antall egg uten skall og egg med forandringer i eggeskall­kvalitet. Fuglene har ikke vist andre kliniske tegn på sykdom.

Fugler som er døde av ytre skader, er avmagret eller råtne, er i utgangs­punktet ikke aktuelle å undersøke for newcastle­syke eller fugle­influensa.

Les mer om newcastlesyke

Avliving av fugl

Kun personer som har tilstrekkelig kompetanse til det, bør avlive syke fugler.

I en situasjon med mange syke og døde ville fugler i et område vil det ikke være praktisk gjennomførbart å avlive alle de syke fuglene. Ferdsel i et slik område kan gi uro blant dyrene, noe som kan medføre en ekstra påkjenning og føre til mer smitte­spredning. Da vil det beste være å la fuglene få ro og la naturen gå sin gang.

Beskytt deg selv mot smitte

Det er få kjente tilfeller av smitte til mennesker. FHI vurderer smitte­risikoen til mennesker som svært lav. Smitte til mennesker kan likevel forekomme ved svært nær kontakt med syke eller døde dyr. Mattilsynet anbefaler at du som er veterinær følger Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no) ved all håndtering av dyr der du mistenker fugleinfluensa. FHI har laget en opplærings­film om riktig bruk av beskyttelses­utstyr ved fugleinfluensa­utbrudd. (vimeo.com)

Les mer om fugleinfluensa

Du finner også informasjon om fugleinfluensa (aviær influensa) hos Veterinærinstituttet

Smitteforebygging

Konsekvensene ved eventuell smitte fra villfugl til tamme fugler kan være svært alvorlige for fjørfe­næringen, for dyrehold med hobby­fugler og for arbeidet med bevaring av våre nasjonale fjørfe­raser. Det er derfor svært viktig med gode smitte­forebyggende tiltak når du skal inn i et dyrehold med fugl:

  • Driftsansvarlige har selv ansvar for å gjennomføre de smitte­forebyggende tiltakene, men du som veterinær bør også ha økt bevissthet rundt dette.
  • Dersom du skal inn i driftsbygninger med fugl, skal du ha rent, og ved behov desinfisert, fottøy og overtrekkstøy.
  • Mattilsynet anbefaler at man i områder med mulig smitte ikke jobber i mer enn ett dyre­hold med fugl om dagen. Dersom du må innom et nytt dyrehold med fugl før det har gått 48 timer, anbefaler Mattilsynet at du er svært bevisst på smitte­beskyttelse og avklarer eventuelle ekstra tiltak med produsenten på forhånd.
  • Forsikre deg om at alt utstyr og materiell du tar med deg inn i et dyrerom, er vasket og desinfisert før du tar det med inn.

Det er ikke ønskelig at ville fugler flyttes fra der de oppholder seg, hvis det er mistanke om at de er smittet av fugle­influensa. Ikke prøv å fange syke fugler, det stresser fuglene og kan bidra til å spre smitte. Noen fugler kan også overleve sykdommen om de får ro.