Informasjon til praktiserende veterinærer om fugleinfluensa og newcastlesyke hos fugler
Fugleinfluensa og newcastlesyke har de siste årene blitt påvist i næringsrettede fjørfeanlegg og i dyrehold med fugler i fangenskap. Fugleinfluensasmitte sirkulerer blant ville fugler i Norge og har ført til massedød i områder der mange ville fugler samles. I tillegg påvises newcastlesyke i perioder på ville duer flere steder i landet.
Vis endringer
- Veterinærens hjelpeplikt for ville fugler
Saken er oppdatert med et avsnitt om praktiserende veterinærers hjelpeplikt for ville fugler, som også gjelder i områder med fugleinfluensa.
- Informasjon om fugleinfluensa hos pattedyr egen sak
Teksten om fugleinfluensa hos patteedyr er opprettet som egen artikkel med tittel: Informasjon til privatpraktiserende veterinærer om fugleinfluensa og newcastlesyke hos fugler.
- Oppdatert informasjon etter påvisning av fugleinfluensa i Rogaland
Saken er oppdatert med informasjon om påvist fugleinfluensa i Lund i Rogaland. Strukturen er også justert.
Mattilsynet ber veterinærer om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på fugleinfluensa og newcastlesyke hos fugler og fugleinfluensa på pattedyr. På denne siden finner du informasjon om symptomer og smitteforebyggende tiltak hos fugler. Se informasjon om fugleinfluensa hos pattedyr.
Det kan bli innført soner ved utbrudd
I forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa eller newcastlesyke i fuglehold kan det bli innført restriksjoner på kort varsel. Det vil i så fall bli publisert på våre nettsider.
Dersom det innføres soner for fugleinfluensa eller newcastlesyke, kan tiltakene som innføres i sonene ha betydning når du som veterinær besøker dyrehold med fugler.
Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte
Kontakt det lokale Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 straks dersom du som veterinær får mistanke om fugleinfluensa, newcastlesyke eller andre alvorlige smittsomme dyresykdommer i et dyrehold.
Henvis publikum som finner døde ville fugler, til Mattilsynet: Meld fra om døde eller syke villfugler
Mattilsynet vil vurdere om det skal tas prøve av fuglen eller ikke.
Observasjoner av flere påkjente, syke ville fugler i et område skal meldes til Mattilsynet.
Veterinærens hjelpeplikt
Dyrehelsepersonell har en utvidet hjelpeplikt etter dyrehelsepersonelloven, og de har etter regelverket plikt til å yte nødhjelp når et dyr trenger øyeblikkelig hjelp. Dersom du ikke har kompetanse eller kapasitet til å yte nødvendig nødhjelp innen rimelig tid, skal du gi råd eller henvise til andre som kan hjelpe.
Hjelpeplikten for ville fugler gjelder også når det er mistanke om eller påvist fugleinfluensasmitte i et område. Hvis du som veterinær vurderer at fuglen kan være smittet med fugleinfluensa, er det viktig å iverksette tiltak for å beskytte deg selv og andre mot smitte. Du bør også vurdere om fuglen kan undersøkes og behandles uten at fuglen tas inn i veterinærlokalene.
Ved behov for veterinær til fjørfe eller andre fugler i fangenskap anbefaler Mattilsynet at veterinærer besøker dyreholdet.
Symptomer på fugleinfluensa hos fugler kan være:
- økt dødelighet
- nedsatt fôr- og vanninntak
- nedsatt eggproduksjon
- kliniske tegn på sykdom
OBS: Det er gjort funn av høypatogen fugleinfluensa i andre land hvor fuglene ikke har vist tegn på sykdom. Dette gjelder særlig for slaktekylling. Det er derfor viktig at man er spesielt oppmerksom på endringer i fôropptaket, nedsatt fôropptak kan være den eneste indikatoren på at fugler er smittet. Husk at ulike fuglearter viser ulik grad av kliniske symptomer på fugleinfluensa. I dyrehold med kalkun og høns kan det være økt dødelighet uten forutgående symptomer. Ender og gjess viser i mindre grad kliniske tegn på sykdom.
Symptomer på newcastlesyke kan være:
- fugler som dør plutselig, eventuelt nevrologiske, respiratoriske eller gastrointestinale symptomer
- fugler som legger færre egg enn vanlig
- forandringer i eggeskallkvalitet, inklusive egg uten skall
- fugler som spiser og drikker mindre enn vanlig
- nedsatt tilvekst
- diaré
- generell endring av atferd i flokken
Symptomene på newcastlesyke varierer sterkt avhengig av hvilken virusstamme dyrene er smittet med. Sykdommen arter seg forskjellig avhengig av art, alder og immunstatus hos fugler som rammes. Newcastlesyke kan variere fra akutt forløp med høy dødelighet til et sykdomsforløp med få eller ingen symptomer.
Ved utbrudd av newcastlesyke hos verpehøns i Sverige har det vært et kraftig dropp i eggproduksjonen, nedgang i fôropptak, forhøyet antall egg uten skall og egg med forandringer i eggeskallkvalitet. Fuglene har ikke vist andre kliniske tegn på sykdom.
Fugler som er døde av ytre skader, er avmagret eller råtne, er i utgangspunktet ikke aktuelle å undersøke for newcastlesyke eller fugleinfluensa.
Avliving av fugl
Kun personer som har tilstrekkelig kompetanse til det, bør avlive syke fugler.
I en situasjon med mange syke og døde ville fugler i et område vil det ikke være praktisk gjennomførbart å avlive alle de syke fuglene. Ferdsel i et slik område kan gi uro blant dyrene, noe som kan medføre en ekstra påkjenning og føre til mer smittespredning. Da vil det beste være å la fuglene få ro og la naturen gå sin gang.
Beskytt deg selv mot smitte
Det er få kjente tilfeller av smitte til mennesker. FHI vurderer smitterisikoen til mennesker som svært lav. Smitte til mennesker kan likevel forekomme ved svært nær kontakt med syke eller døde dyr. Mattilsynet anbefaler at du som er veterinær følger Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no) ved all håndtering av dyr der du mistenker fugleinfluensa. FHI har laget en opplæringsfilm om riktig bruk av beskyttelsesutstyr ved fugleinfluensautbrudd. (vimeo.com)
Du finner også informasjon om fugleinfluensa (aviær influensa) hos Veterinærinstituttet
Smitteforebygging
Konsekvensene ved eventuell smitte fra villfugl til tamme fugler kan være svært alvorlige for fjørfenæringen, for dyrehold med hobbyfugler og for arbeidet med bevaring av våre nasjonale fjørferaser. Det er derfor svært viktig med gode smitteforebyggende tiltak når du skal inn i et dyrehold med fugl:
- Driftsansvarlige har selv ansvar for å gjennomføre de smitteforebyggende tiltakene, men du som veterinær bør også ha økt bevissthet rundt dette.
- Dersom du skal inn i driftsbygninger med fugl, skal du ha rent, og ved behov desinfisert, fottøy og overtrekkstøy.
- Mattilsynet anbefaler at man i områder med mulig smitte ikke jobber i mer enn ett dyrehold med fugl om dagen. Dersom du må innom et nytt dyrehold med fugl før det har gått 48 timer, anbefaler Mattilsynet at du er svært bevisst på smittebeskyttelse og avklarer eventuelle ekstra tiltak med produsenten på forhånd.
- Forsikre deg om at alt utstyr og materiell du tar med deg inn i et dyrerom, er vasket og desinfisert før du tar det med inn.
Det er ikke ønskelig at ville fugler flyttes fra der de oppholder seg, hvis det er mistanke om at de er smittet av fugleinfluensa. Ikke prøv å fange syke fugler, det stresser fuglene og kan bidra til å spre smitte. Noen fugler kan også overleve sykdommen om de får ro.