Svar til innbyggere om fugleinfluensa
Fugleinfluensasmitte sirkulerer blant ville fugler i store deler av landet. Under finner du svar på de vanligste spørsmålene vi får om fugleinfluensa.
Se kart over hvor det er påvist smitte: Fugleinfluensa hos villfugl (vetinst.no).
Kan fugler smitte mennesker?
Det er få kjente tilfeller av smitte til mennesker. Folkehelseinstituttet vurderer smitterisiko til mennesker som svært lav (fhi.no).
Hva skal jeg gjøre hvis jeg finner én eller flere døde fugler?
Ta kontakt med Mattilsynet dersom den døde fuglen er av følgende type:
- andefugler (snl.no)
- havsuler (snl.no)
- måkefugler (snl.no)
- vadefugler (snl.no)
- rovfugler, spesielt ørn og musvåk (snl.no)
- åtseletere, kråkefugler (snl.no)
- småfugl (kun ved mange døde fugler på et lite område)
Det er en død fugl på eiendommen min. Hva skal jeg gjøre med den?
Ikke ta på fugl eller andre dyr som er døde. Det er greit å la fuglen ligge, men dersom du ønsker å fjerne fuglen fra eiendommen, gjør slik:
- I områder der det er grunn til å tro at fuglen kan være smittet med fugleinfluensa, kan man ikke kaste fuglen i husholdningsavfallet. Områder med utbrudd vil ha mange døde fugler på konsentrerte områder.
- Du bør kontakte kommunen din for å høre om de har en innsamlingsordning eller om de har egne regler for håndtering av døde fugler.
- Hvis kommunen din ikke har en ordning for håndtering av døde fugler, kan fuglen graves ned.
- Nedgravingen må ikke føre til forurensning eller andre skader. Det er viktig at fuglene graves så dypt ned at de ikke vil kunne graves opp igjen av andre dyr. Det er også viktig at du ikke graver ned fugl i myrområder eller nær en bekk.
- Det er viktig at du bruker engangshansker og munnbind ved håndtering av fuglen, og vasker hendene godt med såpe og vann etterpå. Utstyr og poser som har vært i kontakt med fuglen skal kastes i restavfallet.
- I områder uten kjent fugleinfluensasmitte, kan fuglen legges i en dobbel avfallspose før den kastes i restavfallet. Merk, det skal ikke i matavfallet. Husk engangshansker, munnbind og god håndhygiene.
Det er en død fugl på uteområdet i barnehagen/skolen. Hva skal vi gjøre med den?
Ved funn av døde fugler på områder hvor barn og ungdom oppholder seg, bør disse fjernes. Dette skal gjøres av en voksen person, slik det er beskrevet over.
Vi anbefaler ikke å grave ned døde fugler på området til barnehager, skoler, lekeplasser eller andre uteareal der barn leker.
Det ligger mange døde fugler her, skal disse fjernes?
I områder der det er påvist høypatogen fugleinfluensa i villfuglpopulasjonen, kan fjerning av døde fugler være et viktig tiltak for å hindre smittespredning. De døde fuglene kan være smittefarlige for andre fugler og åtseletere, og på den måten spre smitten videre. Oppsamling og sikker sluttbehandling av døde viltlevende dyr kan derfor bidra til å redusere spredning av sykdommen.
Du bør kontakte kommunen din for å høre om de har en innsamlingsordning. Mattilsynet gir kommunene råd og veiledning om smittevern, samt oppsamling, lagring, frakt og destruksjon av døde fugler.
Personer som skal samle inn flere døde fugler, må ha tilstrekkelig smittebeskyttelse i form av bekledning, åndredrettsvern og hansker. Fuglene må lagres på en sikker måte frem til henting og destruksjon på forbrenningsanlegg eller anlegg som er godkjent for behandling av høyrisikoavfall.
Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker (fhi.no)
Jeg har funnet en syk fugl, hva gjør jeg?
La syke fugler være i fred. Det er flott at folk ønsker å hjelpe syker fugler, men det kreves kompetanse om både avliving og smittevern for å håndtere og avlive fugler som virker syke av fugleinfluensa.
Vi advare derfor privatpersoner mot å forsøke å gjøre dette. Det kan stresse fuglene man forsøker å fange, det kan bidra til å spre smitte og man risikere å avlive fugler som faktisk kan overleve sykdommen.
Symptomer på fugleinfluensa hos villfugl vil variere utfra art, stadiet i sykdomsforløpet og virusvariant. De mest vanlige symptomene er nedsatt skyhet, balanseproblemer, unormal vridning av hodet og vanskeligheter med å fly. En fugl kan være smittet med fugleinfluensa selv om den ikke viser alle symptomene samtidig..
På Veterinærinstituttets nettsider kan du se videoer av fugleinfluensa hos havørn, ærfugl og måkefugl.
Jeg pleiet en forkommen fugl/tok på en død fugl uten å bruke hansker. Har jeg blitt smittet med fugleinfluensa?
Fugleinfluensa skyldes virus som først og fremst smitter mellom fugler. Viruset som nå er påvist hos fugl påvises sjelden hos mennesker. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for at dette viruset skal smitte til mennesker som svært lav.
Hvis du får influensalignende-symptomer eller øyekatarr i løpet av to ukers tid etter kontakt med den syke fuglen, bør du kontakte lege. Opplys da om at du har pleiet en syk fugl eller tatt på en død fugl.
Skal påkjørte fugler eller fugler som flyr i vindu heller ikke røres eller varsles om?
Fugler som dør av skader kan plukkes opp, pakkes inn i en dobbel plastpose og kastes i restavfallet eller slik kommunen din ønsker at døde fugler skal håndteres. Husk å bruke hansker og vask hendene godt etterpå. Slike fugler behøver du ikke å melde om til Mattilsynet.
Hvordan bestemmer Mattilsynet hvilke fugler som testes?
Mattilsynet vurderer sammen med Veterinærinstituttet om fuglene skal undersøkes for fugleinfluensasmitte. Hensikten med testingen av ville fugler er å gi oss en oversikt over smittesituasjonen i et område over tid.
Dersom det i et område allerede er testet mange fugler av en bestemt art, er det ikke alltid nødvendig med flere prøver av samme art fra det området på en stund.
Se påvisninger av høypatogen influensa hos ville fugler (vetinst.no).
Kan katten min som spiser fugler bli smittet med fugleinfluensa?
Det er uvanlig at pattedyr smittes med fugleinfluensa, men det er beskrevet tilfeller fra flere land, spesielt hos viltlevende pattedyr som f.eks. rev, sel og småhval. Det er også beskrevet tilfeller hos katt.
Smitte til katt er lite sannsynlig, men smitteforsøk viser at katt kan bli smittet og syke av enkelte varianter av fugleinfluensaviruset. Sommeren 2023 er det rapportert om noen katter som har blitt syke av fugleinfluensa i Polen, smittekilden er så langt ikke kjent. Det er foreløpig ikke påvist fugleinfluensasmitte på katt i Norge.
Hold katt og hund unna døde og syke fugler
Fugleinfluensaen som nå er påvist, utgjør først og fremst en risiko for fugler. Hunde- og katteiere bør likevel forsøke å holde dyrene sine unna døde og tydelig syke fugler. Dette vil også beskytte mot andre smittsomme sykdommer, som for eksempel salmonella.
I områder hvor det er mange fugler som dør av fugleinfluensa, bør man vurdere å holde katter innendørs og holde hunder i bånd når de er utendørs, slik at kjæledyrene unngår kontakt med syke og døde fugler.
Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært lav. Generelt er det en god rutine å unngå at dyr slikker deg i ansiktet, samt å vaske hendene etter kontakt med dyr.
Er det noen symptomer man skal være obs på, i tilfelle en katt skulle bli smittet og syk?
Fugleinfluensasmitte hos katt er lite dokumentert, og symptomer vil kunne variere
Aktuelle symptomer på katt som er smittet av fugleinfluensa inkluderer feber, sløvhet, øyekatarr, pustevansker, nevrologiske symptomer (kramper og liknende) og død. Disse symptomene ses også ved andre luftveislidelser hos katter, slik at det er nødvendig med laboratorietester for å bekrefte eller avkrefte om kattens tilstand er forårsaket av fugleinfluensasmitte.
Ta kontakt med veterinæren din dersom du mistenker at katten din har fugleinfluensa. Veterinær vil i samråd med Mattilsynet og Veterinærinstituttet vurdere om prøvetaking er aktuelt.
Prøvetaking vil først og fremst være aktuelt på utekatter som kan ha vært i kontakt med ville fugler syke eller døde av fugleinfluensa, og der katten har symptomer som er forenlige med fugleinfluensa.
Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute?
Det er ingenting i veien for å mate småfugler ute i hagen som vanlig. Vask hendene godt med såpe og vann etter kontakt med fuglebrett eller lignende, eventuelt kan du benytte hansker. Dette er et generelt hygieneråd, og er ikke knyttet spesielt til fugleinfluensa.
Vi ber imidlertid om at du nå ikke starter å mate ville fugler i parker og ved innsjøer. Dette fører til at fuglene samles på små områder og lettere sprer smitte seg imellom. Unntaket er ved faste steder der fuglene er vant til at mating foregår, der kan man fortsatt mate fugler da de allikevel samles slike steder.
Flere kommuner har begrenset mating av fugler siden brødrester og annen fuglemat også vil tiltrekke seg rotter og mus. Mattilsynet oppfordrer alle til å respektere eventuelle informasjonsskilt som er satt opp for å begrense slik aktivitet.
Kan det bli innført portforbud for fugler i fangenskap?
I Norge har vi hatt utbrudd av fugleinfluensa i kommersielle anlegg, hobbyhold og hos ville fugler.
I områder med påvist smitte på villfugl der Mattilsynet vurderer at det er fare for smittespredning til kommersielle fjørfehold, kan det innføres portforbud for alt hold av fjørfe og andre fugler i fangenskap for å hindre spredning av fugleinfluensa.
Kan det bli innført begrensninger for jakt som følge av fugleinfluensa?
Det er foreløpig ikke aktuelt med jaktforbud utover de normale begrensningene og jakttidene som gjelder, men det er et av tiltakene som fortløpende vurderes. Hvis det innføres, vil det gjelde utvalgte områder.
Se informasjon om jakt og fugleinfluensa (miljødirektoratet.no)
Om høsting av grovfôr i områder med mye kadaver av fugl
Kadaver i dyrefôr kan forringe fôrkvaliteten, og det kan også føre til økt risiko for alvorlig sykdom hos dyrene som inntar fôret (eks. botulisme). Dette er uavhengig av situasjonen med fugleinfluensa.
Mattilsynets generelle råd er derfor å iverksette tiltak for å hindre at kadavre av dyr blir tatt av slåmaskinen.
Hva er høypatogen fugleinfluensa?
Dette er et influensavirus som først og fremst smitter mellom fugler.
Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Nesten alle fugler som får viruset, dør.
Hvor kommer smitten fra?
I 2022 ble det påvist en ny virustype på villfugler i Nederland, betegnet som BB. Viruset er såkalt måkeadaptert, det vil si at det i særlig grad smitter til og gir alvorlig sykdom og død hos måkefugler.
I løpet av 2023 har dette viruset spredt seg til villfugler i hele Europa, og det er dette virus vi finner i utbruddet i Finnmark og hos fuglene som er døde langs hele kysten nå.
Når viruset får etablert seg i store fuglekolonier som hekker tett og er sosiale med hverandre, slik som blant krykkjene i Finnmark, ser vi at dødstallene og konsekvensene fort blir veldig store. Smitten skjer gjerne på plasser hvor det er mange fugler og hvor de raster og vasker seg.
Hvordan smittes fugler av fugleinfluensa?
Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn. Fugleinfluensaviruset er påvist hos ville fugler i de fleste fylker i Norge.
Fugler som oppholder seg utendørs, er derfor mest utsatt for smitte fra ville fugler. Hvis du holder høner eller andre fugler i fangenskap er det derfor viktig at fôr og vann beskyttes mot ville fugler.
Fugler som holdes innendørs kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr og utstyr inn i dyreholdet. Skadedyr kan også ta med seg smitte inn i dyreholdet.
Hvordan påvises fugleinfluensa?
Ved mistanke om fugleinfluensa tar Mattilsynet prøver med bomullspinner som kalles svabre. Det tas to svaberprøver fra hver fugl – én fra svelget ved inngangen til luftrøret og én fra endetarmsåpningen, som hos fugl kalles kloakk.
Prøvene sendes til Veterinærinstituttet for analyse ved deres laboratorier. Analysene blir gjort ved hjelp av metoder som kalles PCR (polymerasekjedereaksjon) og sekvensering. Metodene gir svar på om det er fugleinfluensavirus i prøvene, og hva slags utgave av viruset som er til stede.
Hva er det som gjør at fuglene dør av viruset?
Fugleinfluensaviruset som har forårsaket utbrudd hos villfugl i sommer er svært dødelig for fugler. Hovedårsaken til dette er at viruset har evnen til å angripe fuglens indre organer, noe som i kombinasjon med en kraftig immunreaksjon, fører til organsvikt. Hjernen kan også angripes, og gjør at fuglene mister sin orienteringsevne og får problemer med å fly og ta til seg næring. Dødelighetsraten blant fugler som smittes antas å være høy, men noen individer overlever infeksjonen.
Mat og drikke
Kan jeg fortsette å spise egg kjøpt i butikken?
Ja, du kan fortsette å spise egg fra butikken som før. Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg fra butikk, selv om de spises rå.
Kan jeg fortsette å spise kylling kjøpt i butikken?
Ja, du kan fortsatt spise kylling. Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise kylling kjøpt i butikk.
Det er en generell anbefaling at alt fuglekjøtt gjennomstekes eller gjennomkokes før det spises. Dette anbefales for å hindre sykdom til mennesker forårsaket av ulike bakterier. Denne varmebehandlingen vil også «drepe»/inaktivere eventuelle fugleinfluensavirus.
Er det trygt å spise egg fra høner i hagen?
Ja, det er trygt å spise mat som er kokt / oppvarmet til minst 70 grader. Dette anbefales for å hindre sykdom til mennesker forårsaket av ulike bakterier. Denne varmebehandlingen vil også «drepe»/inaktivere eventuelle fugleinfluensavirus.
Er det trygt å drikke vann i områder hvor det er fugleinfluensautbrudd?
Mennesker blir veldig sjelden smittet av fugleinfluensa, og den vanligste smitteveien er direkte og tett kontakt med fugler. Smitte via mat eller drikkevann er ikke vanlige smittemåter for fugleinfluensa.
Vann fra vannverk behandles for ulike mikroorganismer og anses trygt i Norge. Behandlingsmetoder som UV-behandling er effektive mot fugleinfluensavirus.
FHIs råd for drikking av vann i naturen gjelder også i områder med fugleinfluensa blant villfugler. Det tryggeste er å unngå å drikke vann fra naturen fordi det er flere smittsomme sykdommer som kan overføres på denne måten.
Hvis du allikevel velger å gjøre det, anbefaler vi å følge FHIs råd.
Før du drikker vann rett fra naturen (fhi.no)
Fugleinfluensavirus inaktiveres hvis det utsettes for varme på over 70 grader i minst 2 minutter.
Er det trygt å spise selvplukkede bær i områder med fugleinfluensa?
Smitte via mat er en lite dokumentert smittevei hos mennesker, og konsum av mat betraktes ikke som en viktig smittekilde for fugleinfluensa hos mennesker.
Vanlige hygieneråd for behandling av mat vil uansett kunne være med å forebygge smitte.
Vask frukt, bær og grønnsaker godt. Kokte bær og grønnsaker er tryggere enn rå.
Er det trygt å bade i områder med fugleinfluensa?
Risiko for å smittes av de fugleinfluensavirusene som den senere tid er påvist i Norge, er ansett som svært lav, selv i områder der det er påvist fugleinfluensa hos villfugl og det er funnet døde fugler.
FHI fraråder generelt ikke bading i områder med fugler på grunn av fugleinfluensa. Det kan likevel være lurt å se an lokale forhold ved bading for å unngå smittsomme sykdommer som er vanlig hos vannfugl. Døde fugler kan også føre til generell forurensning av badevannet.