§ 11 Beredskap
- Dere skal ha en beredskapsplan
- Beredskapsplanen skal tilpasses vannforsyningssystemet
- Beredskapssituasjoner kan løses på ulike måter
- Dere skal holde beredskapsplanen oppdatert
- Det er viktig å gjennomføre beredskapsøvelser
Dere skal ha en beredskapsplan
For å være tilstrekkelig forberedt på beredskapssituasjoner må dere utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal sikre at dere kan håndtere hendelser som ikke kan forebygges ved ordinær drift, men som likevel kan tenkes å oppstå under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig.
En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er grunnlaget for arbeidet med å etablere beredskapsplanen. En god helhetlig ROS skal avdekke alle utfordringer som kan oppstå både ved ordinær drift, og under kriser eller katastrofer eller ved krig. De ordinære driftsfarene skal forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå gjennom farekartleggingen og farehåndteringen.
Beredskapsplanen skal tilpasses vannforsyningssystemet
Beredskapsplanen skal tilpasses vannforsyningssystemets art og omfang. Det betyr at vi stiller høyere krav til beredskapsplanen ved store vannforsyningssystem enn ved små. Jo mindre vannforsyningssystem, dess enklere kan beredskapsforberedelsene gjøres. Vi forventer ikke at beredskapsplanen tar høyde for en plutselig, uforutsett og markant økning i antall brukere, som for eksempel militære troppeforflytninger eller et større antall flyktninger. Beredskapsplanen skal imidlertid være tilpasset en eventuell normal forventet økning i antall abonnenter.
Dere som er vannverkseiere ved vannforsyningssystem med produsert vann per døgn på 10 m3 bør bidra til at deres beredskapsplan kan inngå i kommunens overordnede beredskapsplan og i sivilforsvarets beredskapsplanlegging.
Beredskapssituasjoner kan løses på ulike måter
Hvis dere planlegger å ta i bruk reservevann i en beredskapssituasjon, gjelder de samme kravene som når dere leverer drikkevann fra den ordinære råvannskilden deres.
Reservevann er vann av drikkevannskvalitet som leveres gjennom det ordinære distribusjonssystemet ved bruk av en råvannskilde som ikke er i bruk til vanlig (reservevannkilde) eller fra et annet vannforsyningssystem.
Små vannforsyningssystemer har i mange tilfeller fordelen av å kunne være mer fleksible. De kan for eksempel velge å basere seg på utkjøring av nødvann hvis en beredskapssituasjon oppstår. Nødvann er helsemessig trygt drikkevann uten fremtredende lukt, smak og farge, som leveres utenom distribusjonssystemet. Større vannforsyningssystemer vil kunne bruke nødvann som en del av reservevannforsyningen.
I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å levere krisevann i kombinasjon med nødvann. Krisevann er vann som ikke er helsemessig trygt, men som likevel fordeles via distribusjonssystemet. Hensikten er å opprettholde trykk i distribusjonssystemet samt gi vannforsyning av sanitære hensyn og til brannslukking. Før dere lar krisevann gå ut i distribusjonssystemet må dere avtale med kommunelegen og Mattilsynet i samsvar med kravene til kravene til leveringssikkerhet, og varsle abonnentene i samsvar med kravene til opplysningsplikt til abonnentene.
Dere skal holde beredskapsplanen oppdatert
Det skal komme tydelig frem av beredskapsplanen hvor ofte denne planen, og den helhetlige ROSen den bygger på, skal evalueres og oppdateres. Ved hver evaluering og oppdatering skal dere synliggjøre hvilke endringer som er gjort og når dette skjedde.
De personene som er tiltenkt oppgaver i en beredskapssituasjon må være øvet og ha nødvendig kompetanse.
Det er viktig å gjennomføre beredskapsøvelser
Dere som er vannverkseiere ved vannforsyningssystem med produsert vann per døgn på minst 10 m3 skal utarbeide en plan for gjennomføring av beredskapsøvelser. Tilsvarende gjelder hvis dere har et mindre vannforsyningssystem som leverer drikkevann til en eller flere sårbare abonnenter. Planen for øvelser skal også være oppdatert.
Beredskap for vannforsyningssystemer er beskrevet nærmere i veiledningen Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen.